Skriv ut '' Evaluering utfordrer fordommer ''

Hovedside

SLUTTRAPPORT

1. GENERELT

1.1Organisasjon og søknadsår        

        Navn på organisasjo: Pinsevennenes Ytre Misjon

        Forkortelse for organisasjon : PYM

        Prosjektnavn: INTERGR.SCHOOL  AND  OD  PROSJEKT  PARAGUAY.

        BN-nummer: 10519

        NORAD-nummer:

        Avtaleperiode (fom år tom år): 2007  - 2009

        Rapporteringsår: 2009

 2 PROSJEKTETS OPPNÅDDE MÅL OG RESULTATER

2.1       Vurder prosjektutviklingen i forhold til overordnede utviklingsmål og prosjektmål jf.søknad/kontrakt).

            Målet med prosjektet er å bedre utdanningen til indianerene.  Utviklingen mot det overordnede utviklingsmål  vil jo først vise seg om noen år, og avhenger mye av indianerne sjøl og også den hjelpen de får fra staten.  Når skolene står ferdige har ikke misjonen ute eller PYM  noe  ansvar for driften av skolene. Det er  det ledelsen i hver koloni som har - i samarbeid med lærerne og  utdanningsdepartementet.

           Erfaringen med tidligere lignende prosjekter   er gode, og flere evalueringer har konkludert med at skolene fungerer  bra.      

 2.2       Hvilke konkrete resultater oppnådde prosjektet (jf. søknad/kontrakt)?

            Prosjektet oppnådde alle mål    jf. .  søknad 

            Bygge skole i 7 indianerkolonier og formidle støtte til 16  studenter ( indianere) til høyere utdanning.

            Skole ble bygget i    koloniene:  Rio Verde 2007,  Kuentuvy,  Yvaiyu,  Yhuvy  2008, og  Tuna Poty, Koe,Poty  og  Yvy Moroti  i 2009.

            En student fortsetter studiene og avslutter desember 2010,  resten avsluttet sine studier med eksamen  des.  2009.

 2.3      Rapporter på eventuelle endringer fra oppsatte/godkjente prosjektplaner. Gi en begrunnelse              for disse endringene.

            Den eneste endring underveis var at det ble overført til dette prosjektet  (10519) 6 studenter fra   Prosjektet   Kuatian,ee i  2008  ,  da Inge Bjørnevoll gikk ut av nevnte prosjekt.

 2.4       Hva skjedde i prosjektet ved nedtrapping/utfasing av ekstern støtte fra BN/NORAD?

           Når prosjektet er fullført skolene er ferdig bygget studentene har tatt sine eksamener er misjonens  og PYM,s  ansvar slutt.    Og som skrevet ovenfor: ledelsen i hver koloni overtar ansvaret for sine skoler sammen med lærerne og skolemyndighetene i landet,  og det bruker å fungere bra.

(Inntektsskapende tiltak, andre støtteorganisasjoner etc.)

2.5       Gi en vurdering av prosjektets bærekraft. Hvordan videreføres eventuelt prosjektet?  (F.eks.             jf. boblemodellen i Caring Sharing Daring)

            Se  punkt 2.1  og 2.4

 3         ERFARINGER FRA PROSJEKTET

 3.1       Gi en vurdering av målgruppens deltakelse i prosjektet.

Søknad om bygging av skoler og støtte til studenter ble sendt til Norge fra        Indianermenigheten:  Iglesia Filadelfia Indigena.   Ved oppstart ble det dannet en prosjektkomite som tok ansvaret for informasjon til hver enkelt koloni, og møter         med ledelsen,  drøfting ang.  valg av byggmester, plassering av skolen og  deltagelse av beboerne under arbeidet.   Under byggingen hadde prosjektleder og prosjektkomite  jevnlige møter og kontakt ang. framdriften. Indianernes deltagelse i sjølve byggingen skjer  også,  og de som ønsker det får arbeide mot betaling.  Graving av brønner var det indianere som hadde ansvaret for.

3.2       Ble det i prosjektperioden gjennomført prosjektgjennomganger/evalueringer, og bidro i tilfelle             disse til endringer i prosjektet?

            I 2007  ble det gjennomført en gjennomgang, utført av to  utsendinger fra Norad,  uten at det førte til  endringer.

            I 2009  var det en  ny  gjennomgang utført  av en representant fra BN.  Undertegnede var ikke i Paraguay under dette besøket, så hvordan den foregikk kjenner jeg ikke til.  Dessverre var  denne rapporten full av feil, og konklusjoner som er uforståelige for oss som står i arbeidet.  Vi hadde en dialog med PYM om denne  gjennomgangen,    men det bidro ikke til endring i prosjektet.  Endringer når det gjelder gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med   Iglesia Indigena ,  blir gjort på bakgrunn av erfaringer etter mange års arbeide,  og i samarbeid med PYM. 

3.3       Har erfaringer fra prosjektet ført til at norsk søkerorganisasjon har endret sin             bistandsstrategi/metodikk i forhold til andre prosjekter? Har lokal samarbeidspartner hatt             slike erfaringer?

            Den lokale samarbeidspartner: Iglesia Evangelica Filadelfia Indigena har hatt ansvaret for mange prosjekter siden 1992. Nye krav til  informasjon ,  regnskapsføring mv.er hele tiden blitt fulgt opp så godt det lar seg gjøre. Og underveis har de fått mange nyttige erfaringer,  som gjør at de i dag står bedre rustet til å gjennomføre slike prosjekter. Endringer er også  gjort undervegs  , som  består i rent praktiske måter å arbeide på i forhold til ,og i samarbeid med den enkelte koloni og ledelsen i disse., så resultatet kan bli best mulig for alle parter.  

3.4       Har prosjektet hatt effekter (positive eller negative) som ikke lå inne i de opprinnelige             prosjektplanene?

            En kjenner ikke til at prosjektet har hatt noen negative effekter.   Det er bare stor glede  i den enkelte koloni og i indianerkirken over at de får hjelp til å bygge skoler, og at studenter får hjelp til sine studier. Skolemyndighetene som vi har tett kontakt med, setter også stor pris på hjelpen til  å bygge nye skoler.  Ved innvielser av skolene har representanter fra  kommune, fylke, og  undervisningsdepartementet  vært til stede, og sjølsagt mange indianere fra omliggende kolonier. Samtlige har gitt uttrykk for stor glede over hjelpen de får.  Av den grunn ligger det nå inne søknader om flere skoler i indianerkolonier,  og støtte til studenter, noe vi håper blir sett positivt på.

 Dato:   Skien 15.01.2010                              Ole  Johs  Jorud, prosjektleder