|
 Som nygift ektepar flyttet vi til Porto
Xavier i 1995, for å ta ansvar for barnehjemmet
og suppestasjonene som var et hjelpearbeid startet av
Gunnar Axell. Vi var midt i 20 årene og ventet
vårt første barn. Sammen med et brasiliansk
ektepar fikk vi ansvar for oppveksten til tjuefem barn.
Det ble en brå start inn i foreldrerollen, og
vi gjorde vårt beste for å gi disse barna
en god oppvekt. De syv årene vi bodde i Porto
Xavier har satt dype spor, og vi har siden fulgt opp
dette arbeidet og vært på besøk med
gjevne mellomrom. I år har Elisabeth vært
på besøk i Brasil.
Porto Xavier har endret
seg lite over årene, og er forsatt «en liten,
støvete og søvnig småby».
Som tidligere er det en stor del av befolkningen som
jobber i «sesong-arbeid». Dette har gitt
svak økonomisk fremgang, men nok til at man ser
en liten forbedring i infrastrukturen, som flere asfalterte
gater, solide murhus og foretninger i sentrum. Det som
gleder oss mest er å møte unge voksene
som kom fra trange kår, men har klart å
få seg en utdannelse og bedre levestandard. Mange
har  flyttet
fra byen for å få seg arbeid, mens noen
få har klart å få seg en fast jobb
i hjem-kommunen. En av disse er Lidiane (bildet til venstre) som fikk støtte
til å utdanne seg til sykepleier, og arbeider
i dag i et teamet som rykker ut i byens ambulanse ved
akutte hendelser. Sammen med sin ektefelle drifter de
også en av byens beste restauranter. Andre lever
forsatt under fattige kår. De fullførte
ikke grunnskolen, startet å jobbe for å
forsørge familien eller ble foreldre i tidlig
alder. Flere av dem har bedt om faddere til sine barn
for å få hjelp til å gi dem bedre
oppvekst og muligheter til å utvikle sine ferdigheter.
Disse foreldrene er blant de som er flinkest til å
motivere barna sine til å delta på aktivitetene
på «barnehjemmet».
Endringer i lovverket
i Brasil førte til at barnehjemmene i landet
ble avviklet, og arbeidet endret til dagsenter og bistand
til hjemmene. På folke-munnen kaller man forsatt
stedet for «barnehjemet» eller «Orfanato».
Det er et godt miljø på dagsenteret, og
barna får utviklet sine talenter i håndarbeid,
matlaging og skolearbeid. Elisabeth besøkte alle
barna i deres hjem, tok nye bilder og samlet inn siste
nytt fra hjemmet til deres faddere. Denne delen av arbeidet
er tidkrevende, men veldig givende for oss da det gir
et innblikk i barnas liv. På dagsenteret kommer
barna nydusjet og er ren i tøyet, og det er ikke
alltid synlig at de kommer fra fattige hjem. Etter at
man har besøkt dem i hjemmet ser man hvor fattigslige
de bor, og forstår litt av hvilke utfordringer
familien har. Det ligger i kulturen at man skal være
presentabel når man er i det offentlige rom, så
det er normalt at man tar på det fineste man har,
når man går ut.
Løk haugen
hos denne familien
En ting som var påfallende
i flere hjem var at «løk-sesongen»
var i gang. Importen av løk har vært dårlig
i år, og som konsekvens er det lite arbeid og
løken ligger å råtner som gir en
spesiell lukt over byen. En av familie jobber med å
rydde i et firma som importerer løk, og får
som betaling ta med seg alle posene med kassert løk.
Hjemme bidar hele familien med å sorterte posene
med råtten løk, og selger videre den gode
løken. På gårdsplassen lå det
svære hauger med råtten løk. Familien
var i en økonomisk krise da etterspørselen
var dårlig og markedsprisen lav. I tillegg mistet
de sin melkeku, som hadde satte en løk fast i
halsen. Livet blir satt i et nytt perspektiv når
en møter barn og familier som har helt andre
utfordringer enn oss her hjemme – men likevel klarer
de å bevare håpet om at fremtiden vil bli
bedre.
Med vennlig hilsen
Elisabeth og David
Axell
Morkelveien 20,
3271 Larvik
David
48185776
Elisabeth 47903676
Du
vil alltid finne informasjon på Internett-side. Du
finner siden på følgende adresse:
http://www.pymisjon.com/fadder/mf.htm
|
