Barnehjemsarbeide i Brasil - 2006

Av Elisabeth Axell.

Daghjemmet "Lar Esperança”

Barnehjemmet / daghjemmetble grunnlagt av Gunnar Axell i 1980 og er siden utvidet med et stort arbeide i Porto Xaviers slumkvarterer i det sydlige Brasil. I 1994 døde Gunnar Axell hjem, etter et langt liv i tjenesten på misjonsmarken. Året etter at vi var blitt gift og hadde avsluttet vår utdannelser, fikk vi kall til å fortsætte dette viktige arbeide. Det har siden været vår hjertesak, og vil være det mange år fremover.
 

Da vi reiste ut i 1995, var vi begge i 20-årene, men hadde erfaring fra misjonsmarken som misjonærbarn. David er vokset opp i Argentina og Paraguay, hvor hans foreldre Laura og Bengt Axell står i et stort menighets og evangelisasjonsarbeide. Jeg (Elisabeth) har i store dele av barndommen bodd i Paraguay, hvor mine foreldre Brit-Laila og Rudolf Leif Larsen, arbeidede med evangelisk og sosialt arbeide blant indianerne.
 

Vår største utfordring, ble å være "foreldre" for barn i alle aldre, som hadde et stort behov for voksenkontakt. På daghjemmet vokser 25 barn i  alderen fra 2 - 18 år opp i et sundt og kjærligt miljø. Barnas foreldre har alle mistet foraldreretten over deres barn p.g.a. mishandling, prostitusjon, vanrøkt og lignende. Vi tar også imot barn i korttids opphold. De er så her hos oss, til situasjonen hjemme er forbedret, eller andre i familien overtager omsorgen for dem.

Vi er to ektepar, som har døgnansvaret for barna. Foruten oss bor der også et brasiliansk ektepar. Der er våre gode medhjelpere, og har stor kjærlighet til arbeidet.

Den voksende slum i Porto Xavier gjør, at vi daglig får besøk av desperate foreldre, som ber om hjelp. Gjennom faddere i Skandinavia, har vi mulighet for at forbedre kosten for mange barn, som er vokst opp under fattige forhold. I begynnelsen av hver måned utdeler vi 90 pakker med tørrkost. Det er en stor hjelp for disse barna og ofte familiens eneste tilskudd om måneden.

Skolepike får tvillinger.

Tvillingene Rogerio og Roger er to lyslokkede gutter, som vokser opp i Porto Xaviers slum. Deres mor var en skolepike på 17 år, da hun blev gravid. Faren forsvant før barna blev født. Moren kom fortvilet til oss og bad om hjelp, da tvillingene blev født to måneder for tidlig. De lå i kuvøse. Hun hadde ikke penger til å betale hospitalsutgiftene eller melk til barna - og hun hadde ikke andre å gå til.

Der finnes ikke et sosialsystem i Brasil, som hjelper enslige mødre, så de er overgitt til den hjelp familiene kan gi - og mange går inn i ustabile forhold, alene i forsøk på å finne en forsørger til seg selv og barna.
 

Tvillingene fikk, fra de var noen få uker gamle, faddere i Skandinavia. Det har vært denne families eneste støtte inntil nu. Månedlig får de matvarer, og de får hjelp til at dekke sykehusutgiftene. Tvillingene hadde i deres første leveår ofte luftvegs- og mave infeksjoner, og uten fadderens hjelp, ville de ikke fått den nødvendige behandling.
 

Giftige slanger.

Det har regnet meget den siste måned. Det har medført at floden er gått over sine bredder. Men den truer ennu ikke bebyggelser. Mange krypdyr leder etter et tørt oppholdssted, og de mest skremmende av dem, er noen store sorte lodne edderkopper og slanger, som med deres gift kan ta livet av mennesker og dyr, hvis man ikke får behandling i tide...  Vi har i løpet av meget kort tid funnet to meget giftige slanger uten for vårt hus. Den første var ca. 50 cm lang og lå like uten for vår ytterdør en kveld. Den andre hadde funnet ly blant leker i guttenes lekehus. Den hadde ligget skjult hele dagen inntil jeg begynte å samle leketøyet sammen. Plutselig hørte jeg en merkelig lyd, da jeg tok i en av de større lekene...  "tr-tr-tr-tr-tr" ..., og under leken så jeg til min store forskrekkelse en slange på langt over en meter, som lå med hodet hevet, klar til hugg. Det mest skremmende var, at våre to sønner Christian og Alexander på 2 og 4 år, hadde leket hele formiddagen omkring og inne i lekehuset, hvor de bare hadde været et par skritt fra denne giftige slange.
 

Nylig ble Rogerio (en av tvillingene) bitt av et giftig krypdyr, mens han lekte i hagen... Moren hørte guttens gråt, men reagerende ikke med det samme, for gutten kunne ikke forklare, hva som var skjedd. Da foten så begynte å hæve i løpet av kvelden, forstod hun at Rogerio var ble bitt av et krypdyr og skyndte sig til sykehuset. Sammen kveld blev han i hast sendt til et regionalsykehus, hvor han lå i over en måned. Nu er Rogerio kommet hjem, og moren er lykkelig over, at sønnen er helbred og ikke har noe komplikasjon etter ulykken.