–
Den største forskjellen er at nå har vi
mobiltelefoner, sier Edgar.
Bistandsaktuelt treffer ham i familiens hjem i utkanten
av Paraguays hovedstad Asunción. Det har gått
et og et halvt år siden han og lillesøsteren
Leticia (12) sist så sin mamma. Hun er en av alle
dem som har reist utenlands for å jobbe.
Hver måned sender moren penger hjem, som dekker
familiens behov. Drømmen er å bygge om
huset, men så langt har familien bare hatt råd
til å bytte ut utedoen med et ordentlig toalett.
Først var de nødt til å betale tilbake
lånet som de hadde tatt for å kjøpe
flybillettene til Europa.
– Første gangen hun reiste til Sveits, ble hun
arrestert av politiet, forklarer Edgar.
– De sa at passet hennes var falskt, og senere kom hun
hjem hit igjen, legger han til.
Etter et halvt år forsøkte Edgars mor igjen.
Den første billetten ble kjøpt for penger
familien lånte av en slektning. Tanken var at
lånet skulle betales tilbake etter at moren hadde
kommet i gang med arbeidet i Sveits. Da hun ble sendt
tilbake til Sør-Amerika krevde slektningen tilbake
pengene, og familien bestemte seg for å ta opp
et nytt lån for at moren kunne gjøre nok
et forsøk på å ta seg til Europa.
Trenger foreldrene. Edgars mor lyktes å
ta seg til Sveits på det andre forsøket.
Det tok tid å forstå at hun ikke ville komme
tilbake denne gangen, men da det gikk opp for ham, begynte
han å savne henne. Lillesøster Leticia
gråt hver dag.
– Jeg pleide å være sammen med mamma hele
tiden, forteller Leticia.
Edgar og Leticia bor sammen med faren og tanten, men
Edgar mener de to barna trenger moren også. Dette
er gjennomgangstonen for alle barna Bistandsaktuelt
snakker med.
Fikk alt. Etter at moren til ecuadorianske Caterine
lyktes med å komme seg til Sverige, fikk datteren
alt hun pekte på.
– Men vi barn trenger ikke mer penger. Vi trenger å
være sammen med våre foreldre, sier Caterine
når vi treffes i Ecuador.
– Jeg tror ikke foreldrene vet at barna tenker slik.
De tenker bare at de skal gi barna et bedre liv, legger
hun til.
Edgar og Leticia er enige med Caterine. Moren dro for
at familien skulle få et finere hus. Barna er
overbevist om at det var for deres skyld.
– Nå har vi ordentlige madrasser til sengene,
og vi har kjøleskap, TV og grill. Men om jeg
fikk velge, hadde jeg foretrukket et nedslitt hus og
en mamma, sier Edgar.
Problemer på skolen. Jacqueline Estrella
er rektor på en privatskole i Ecuador med mange
barn der foreldrene har reist ut for å jobbe.
Selv om barna ofte får det bedre økonomisk
når foreldrene reiser utenlands for å jobbe,
er det ikke uvanlig at de får andre problemer,
forklarer hun.
Noen av barna klarer seg ganske bra, mens andre holder
ikke ut å være borte fra foreldrene. Disse
barna får ofte problemer i skolen, sier Estrella.
De fleste barna bor med en slektning. De siste årene
har det blitt vanligere at kvinner reiser ut, og selv
om faren blir igjen, overføres ansvaret ofte
til andre kvinnelige slektninger. Bestemoren kan få
ansvar for matlaging, mens tanten kan bli kontaktperson
overfor skolen. Noen familier består imidlertid
bare av barn. De eldre barna får da ansvar for
pengene som sendes hjem fra foreldrene i utlandet. Dessuten
blir de ofte ansvarlig for matlaging, husarbeid og oppdragelse
av småsøsknene.
Barna blir. Det er nesten umulig å få
med seg barna på reisen, fordi emigrantene tar
seg inn i Vesten som turister og jobber illegalt.
Ifølge et reisebyrå i Paraguay som selger
turer til emigranter, har de fleste allerede blitt lovet
jobb. Men nesten ingen arbeidsgivere aksepterer at de
tar med seg barna, og dessuten mener reisebyrået
at det er vanskeligere å komme gjennom grensekontrollen
med barn. Det var derfor Maria Gusta, valgte å
la barna bli igjen hos bestemoren da hun reiste til
Sverige.
– Det gikk veldig greit å få jobb som hushjelp,
forteller hun.
Etter ett år hadde hun nok penger til å
kjøpe flybilletter til sine døtre.
– Men jeg kunne ikke ta dem med inn i Sverige. Jeg var
der jo illegalt. Jeg visste ikke en gang om de ville
fått gå på skole eller fått
hjelp hvis de ble syke, sier hun.
– Dessuten bodde jeg på en feltseng i stua.
Trange kår. Emigrantene bor ofte under
kummerlige forhold, særlig i begynnelsen av oppholdet.
Å dele på samme seng med en kollega som
jobber et annet skift, såkalt «cama caliente»
er ikke uvanlig. Likevel angrer ikke Maria Gusta på
at hun reiste. For mens hun jobbet i Sverige, fikk hennes
barn i Ecuador nyte godt av de langt bedre private helsetjenestene,
samt klær fra Hennes og Mauritz.
– En gang ble min yngste datter syk. Det var forferdelig
å være så langt unna henne, men samtidig
var jeg glad. For om jeg ikke hadde vært i Sverige
på det tidspunktet, kunne jeg aldri klart å
betale for sykehusoppholdet hennes, sier Maria Gusta.
Oppofringen har derimot ikke gitt noen varig velstandsøkning
for familien. To år etter at hun kom hjem til
Ecuador, bor hun fortsatt på jenterommet i foreldrenes
hus, sammen med sine to barn. Hennes nåværende
jobb i den lokale dagligvarebutikken gir knapt nok inntekter
til å betale medisiner dersom barna blir syke.
|
|