Korsets Seier 22. november
1972
Guddommelig
frigjørelse
Leonardo Alderete
 Dette mitt
personlige vitnesbyrd som jeg har frembragt
i mange menigheter i Norge, ønsker jeg å
gi i kjærlighet og takk nemlighet
til alle mine søsken i Herren som
jeg hadde det store privilegium a lære
å kjenne i dette vakre og kjærlige
land
Minner fra fortiden
Når
jeg tenker tilbake på mitt liv,
strømmer mitt hjerte over av takknemlighet
til Herre som har gjort så
mye for meg, og det jeg er, er jeg alene
ved hans nåde
Jeg
vokste opp i et hjem hvor fem barn ble forlatt
av sin far. I den dypeste fattigdom kjempet
min mor hårdnakket for a holde i det
minste sulten borte. I likhet med mine andre
søsken måtte jeg ut på
gaten for å tjene til mitt livs opphold
allerede fra jeg var 6 år gammel.
Jeg solgte aviser og pusset sko. Så
helt fra denne min tidlige barndom lærte
jeg hva det er å føle ansvar
i livet og visste godt at om jeg ikke arbeidet,
så ble det verken mat eller klær.
Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg som
voksen kunne kjøpe meg de første
par sko. Min barndom levde jeg faktisk på
gaten og opplevde der livets bitre hardhet.
I håpløshetens
brønn
På
en måte lærte jeg av det at
jeg så tidlig måtte ta ansvar,
men fra en annen side førte livet
på gaten til at jeg i en alder av
21 år følte meg fullstendig
i ”håpløshetens brønn".
På
gaten lærte jeg de mest skitne synder
en kan tenke seg, og de dårligste
vaner. Jeg ble slept av sted, fortumlet
av den strøm av bedrag som gleden
og lykken på gaten gir. Jeg gav uttrykk
for å være en meget lykkelig
ungdom, som alltid hadde et smil om munnen,
og i våre samlinger på gaten
hadde jeg alltid ,,fine" historier
som de andre lo av. Men det var bare en
maske som skjulte min virkelige tilstand.
De andre kjente ikke til mine fryktelige
netter, der jeg lå og led og tenkte
på uvissheten og intet håp hadde
for framtiden. Så ung som jeg var,
hadde jeg falt dypt i synd. Jeg var i håpløshetens
bronn. Jeg ville vekk fra mitt falne liv.
men jeg klarte det ikke. En makt som var
sterkere enn meg drev meg bare dypere og
dypere ned i fordervelsen.
En
dag bestemte jeg meg for å gå
til den katolske presten. Det var etter
en natt i indre strid. Jeg ville skrifte
og bli fri det som knuget meg. Men til min
store skuffelse fikk jeg oppleve at den
makt som bandt meg førte meg bare
dypere ned i fordervelsen og økte
mm håpløshet. Bittert og uten
mening var livet. Tenk hvor mange som lever
som om de virkelig er lykkelige, men sannheten
er et liv i håpløshet.
I det dype dynd
I
mitt land har jeg på mine reiser som
evangelist, mange ganger sett dyr som har
falt i dyp dynd. Jo mer de prøver
a komme løs, desto dypere synker
de og om det ikke er noen som kan hjelpe
dem opp går de under i dyndet. Slik
er det også med oss når vi faller
i syndens dype dynd Selv om vi gir løfter,
viser det seg at det bare blir verre for
hver dag. Mange alkoholikere ønsker
a forlate alkoholen når de ser ulykken
det har brakt deres egne hjem men den nakne
sannhet er at de blir bare verre for hver
dag som går.
Jeg
røkte kolossalt. Halsen min ble betent.
Jeg husker jeg tok en sigarettpakke og knuste
den under hælen og sa til meg selv:
,,Aldri mer skal jeg røke en sigarett."
Men uten at jeg selv ville det, røkte
jeg etter dette 2 pakker i stedenfor l om
dagen. En opplevelse i denne tiden gjorde
et kolossalt inntrykk på meg.
Min
mor, som visste hvor sønnen hennes
holdt til, fikk en natt ikke sove og gikk
for å oppsøke meg der jeg var.
Da jeg fikk se henne gråtende i døråpningen,
ble jeg helt ute av meg ved dette syn. Jeg
gikk ut sammen med henne, tok henne om skuldrene,
og sammen gikk vi gråtende bortover
gaten uten å si et eneste ord. Da
bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle
ga til et slikt råttent sted. men
neste kveld var jeg der igjen og nå
ble det enda oftere enn for. Jeg var sunket
ned i det dype dynd. Selv om jeg forsøkte
a komme opp aldri så mye. sank jeg
bare dypere og dypere.
Gud bøyer
seg til oss
Salmisten
opplevde svar på sin bønn.
,,Da bøyde han seg ned til meg og
hørte min bønn". Dette
er ikke bare noe han opplevde, men millioner
har opplevd den guddommelige frigjorelse,
da de på rett måte ropte til
Herren av hele sitt hjerte.
Jeg
husker personlig den underfulle dagen da
jeg ble frigjort. Dagen før drakk
jeg meg nesten døddrukken og i denne
håpløse tilstand ropte jeg
til Herren og sa til ham: ”Jeg fortjener
ikke at du tilgir meg, men om han ville
det, skulle jeg følge ham og tjene
ham hele mitt liv”. Herren gjorde med meg
etter sitt ord. Bøyde seg ned til
meg og
hørte milt rop. Satte mine føtter
på en klippe, han gjorde mine trinn
faste. Og han la i min munn en ny sang en
lovsang for var Gud". En underfull
forandring skjedde med meg. De gamle lyster
forsvant. Først nå kjente jeg
meg trygg i livet. Å hvor mitt hjerte fløt
over av lovsang og takknemlighet til min
frelser Jeg var et helt nytt menneske.
Gud hadde løskjøpt meg for
at jeg skulle være hans, et levende
vitnesbyrd om hans kraft og miskunnhet.
Først nå fikk livet mening
Nå hadde jeg noe a leve for, nemlig
a tjene kongenes konge. Den guddommelige
frigjørelse frambringer en spontan
lovsang som kommer fra hjertet, fra et hjerte
fylt av takknemlighet til kjærlighetens
Gud. Verden uttrykker sin elendighet og
håpløshet gjennom sin diktning,
men den frelste sjel kan synge om håp
og om en usigelig glede i sine sanger. ”Jeg vil love Herren
så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge
min Gud sa lenge jeg er til," Salme
146,2
Mange
ble veldig grepet da de så den store
forandring i mitt liv, og de tikk lyst til
a søke Herren. Forandringen var så
stor at mange forstod at slikt bare skjer
ved overnaturlige inngrep ,,Mange så
det og frykter og setter sin lit til Herren"
sier salmisten i 40. 4. Verden vil få
lyst til å søke Herren når
de ser Guds virkelige makt i oss som ved
sin virkning åpenbarer seg hvor vi
enn måtte være.
Det
var faktisk et mirakel at Leonardo Alderete
kom seg til Norge. Han ble som tidligere
nevnt av Lars Førland i Korsets Seier
frelst for mange ar siden. Det var under
Nils Ivan Kastbcrgs virke i Asuncion. Gud
har ført og dannet denne mannen og
brukt ham til megen velsignelse i sitt hjemland
Paraguay, og også til Argentina har
han gjort sine ,,preken-turer", Når
han nå begav seg på en enda
lengre tur, han var blant annet innom Ecuador
og Nord-Amerika før han besøkte
Norge og Sverige, sa tror vi det var til
stor hjelp for ham; og her i Norge ble han
meget godt mottatt overalt, sa langt meg
bekjent, på grunn av sin sterke forkynnelse
og gode mate a fore seg på. Den er
helt selvstendig, menigheten Leonardo betjener
i Asuncion, grunnlagt av svenske pinsevenner,
og Gud har i de senere år fostret
menigheten fram, og de får stadig
be med sjeler.
Josef Iversen
LES HER OM LEONARDS LIV
|
