PYM
har sammen med Norad og den
Paraguayske stiftelsen “Prof.
Dr.Reinaldo Julian Decaud Larrosa”
et Bok-prosjekt hvor det lages
lærebøker for indianer-skoler,
gis pedagogisk etterutdanning
til lærere, samt gis stipender
til studenter fra tre stammer. Mbya-indianerne
er en av disse etniske gruppene.
De tilhører Guarani-språkfamilien
i Paraguay.
De
er enda ikke blitt evangelisert.
Hverken i dagliglivet eller
i tradisjonen er det noen historie
om evangelisering, slik som
for ava-indianerne. For mange
av Ava-Guarani-gruppene begynte
evangelisering med jesuittene
i det syttende århundre.
Mbya'ene har alltid motsatt
seg utdanning og spanjolenes
religion, fordi de er stolte
av sin tro og styresett. De
har aldri underlagt seg slaveri
i koloniene, og holdt seg borte
fra paraguayernes arbeid, skikker
og skoler. I århundrer
har de levde i skogene, langt
vekk fra bondebefolkningen eller
tettbygde strøk, og har
holdt seg langt borte fra evangeliserings-forsøk,
helt inntil skogene deres ble
invadert av veier, jord- og
skogsbruk og bygging av vannkraftverk.
Religion:
I
et område av Caaguazu-fylket
i Øst-Paraguay bare det
bare to personer som er anerkjent
som bekjennende evangelisk troende.
Anibal Aquino er mbya-indianer
fra Jaguary, og er nabo til
Mennonitt-kolonier (evangelisk
troende som har immigrert fra
Tyskland), forteller at de aldri
tillot mennonittene å
komme til dem for å å
lære dem sin religion,
ettersom de har sin egen religion.
Leon
Cadogan, en kjent antropolog
som har studerte mbya'ene, opphøyet
deres religion som nesten perfekt.
Deres rituale kalles «jeguakáva
tenondé porãngue»
(de utvalgte blant de første
som smykket seg med med den
rituelle luen). I de religiøse
seremoniene bruke et spesielt
språk kalt Ayvu Porã.
De |
|
ble
kjent i det attende århundre
som Mba'evera (de lysende og
ville
innbyggerne). De levde i skogene
mellom elvene Acaray og Monday.
De fikk også navnet tarumá
og deretter var de kjent som
apyteré, tembekua, tambeaope
og baticola (Wikipedia).
Væremåte:
I sin måte å være
sammen med andre er de fåmælte,
ikke noe særlig omgjengelige,
og i sin væremåte
er de alvorlige og engasjerte,
men noen ganger er de motstridende,
og det avhenger mye av den interessen
de har, fra det å ty til
svik, selv om de fremhever verdien
av ordet som snakkes. Enhver
forhandling eller avtale trenger
et solid fundament for å
gode medmenneskelige relasjoner,
som muliggjør en gjensidig
læringsprosess mellom
mbya og lærer eller misjonær.
Evangeliserings-utfordringer:
Som
blant mange urfolk, er mbya'ene
fortsatt ikke evangelisert.
Selv om det er evangeliske eller
katolske misjoner som arbeider
i enkelte mbya-miljøer
, er det lite eller ingenting
som har blitt oppnådd
for å vinne dem for Kristus
og deretter videre vekst. Kristendommen
har fortsatt mye å gjøre
med denne etniske gruppen som
trenger forandring for å
kjempe mer fritt i denne globaliserte
verden, som stadig invadere
deres territorium, deres språk
og kultur. Deres religion har
ingen solide argument eller
grunnlag for å overvinne
den daglige kampen de møter
på forskjellig vis. Mbya'ene
i Brasil har allerede Det Nye
Testamente på morsmålet,
viktig verktøy for evangelisering. |