Vi
begynte 1. februar med forberedelsene
til starten av året, hvor
det også var én
ansatt som sluttet. Dette førte
til at oppstarten av skolen
og barnehagen ble forsinket.
14.
februar begynte alle. Vi startet
med 50 barn, så økte
det etter hvert til 58 barn.
Like
etter vi startet fikk barna
helseproblemer som smittet over
på arbeiderne også.
Det var luftveissykdom og chiquinguyas.
Vi hadde da en vanskelig tid.
Vi
byttet ut den gamle bilen med
en ny. Denne gang har bilen
bare syv seter. Prisen til bilen
var samlet inn i Norge og som
derfor ikke skulle forstyrre
økonomien av drifta.
Av uforutsette kostnader kan
nevnes:
Barnehagen
hjelper også tre urfolksfamilier.
Barna går i barnehagen/skolen.
To av mødrene har fått
babyer og kan ikke jobbe. De
får derfor ikke penger
slik at de kan brødfø
seg selv. Daghjemmet hjelper
dem derfor med penger til mat.
Vi
har også gått for
å evangelisere en skole
som ligger 15 km fra barnehagen
med veldig vanskelige veier
for å komme dit. Vi har
gitt dem Guds ord. |
Fra
august ble vi klar over at de
hadde en veldig vanskelig økonomisk
situasjon. Denne situasjonen
hadde bygd seg opp over 2 år.
Den økonomiske tilstanden
var så alvorlig at det
så ut som vi måtte
avslutte arbeidet. Men i Norge
hadde vi en god kassabeholdning,
Alfredo får fra 2024 sin
lønn fra menigheten og
vi reduserer kostnadene til
et minimum, så fant vi
det riktig å fortsette.
Gjennom
året hadde vi flere aktiviteter
med barna:
«Feiring
av Mercosur»
«Evangelisk
begivenhet»
«Feiring
av lærerens dag»
«Ñamopoti
Paraguay Project»
«Avslutning
av kristendomsundervisningen»:
Det store eventyret
«Pedagogisk
messe»
|