Under mottoet «Et meningsfylt liv» var den 44. årskonferansen for Sør-Amerikamisjonen samlet på Sandnes. Det var en fin forsamling der alle aldre var representert. Vi møtte kvinner og menn som med glede tjente sin Herre og Mester. De fortalte om evangeliets lys som forvandler mennesker. De drar ut med Kongens budskap, og det har hast.

Argentina

Utviklingen her viser at flere og flere flytter til storbyene. Derfor må vi tenke konkret på hva vi i framtiden kan gjøre for å nå alle de millionene som bor i byene og forstedene med evangeliet.

I 1988 gikk det første TV-programmet på luften i Salta og Tartagal. Programmet er på fem minutter og går hver uke. Det når ca. 53 000 barn.            _ _

I Ing. Juares er hus og vannprosjektet i gang. Det ble i 1986 søkt «Aksjon Håp» om 20% investeringsstøtte og NORAD gjennom Bistandsnemda om 80% støtte. Vannprosjektet er ferdig, men mangler vanntårn og ledninger rundt til indianerleirene. Husene blir påbegynt i mars/ april.

Søndagsskolen teller ca. 120, og det håpes på flere ledere.

Elsa Palma Johannesen holdt fram at det trengs nve arbeidere Det trengs å dyktiggjøre de nasjonale kreftene. Det er mange nye retninger som er på full fart inn, f.eks. New Age o.l. Nå må vi se og høre hva Gud vil vi skal se og høre.  TVog radioarbeidet har vist store resultater i Argentina. Gjennom programmene nås både fattige og rike.

Benjamin Jensen uttalte at misjonsutfordringene/perspektivene i det moderne Sør-Amerika opptar unge misjonærer. Å vinne millionene er å vinne en om gangen. Utfordringer til team-arbeid for evangelisering i større byer tenner ungdommen i dag. Det er store muligheter i framtiden, og vi må være åpne for hva Gud vil gjøre. Vi må være i kontakt med folket vi lever iblant.

Juan Jose Rossotto, til vanlig kalt Tito, fortalte at han var en frukt av misjonen i Argentina. Han ble kjent med evangeliet gjennom misjonen, først som venn, nå som bror. Han takket Herren og er nå i hans tjeneste.

Pionermisjonær Frantz Mangersnes var på plass i konferansen. Han er nå 76 år, men var bare 18 år da han ble frelst. Den Hellige Ånd kom over ham i Indremisjonen, og han forstod at Gud ville bruke ham. Etter noen år kom kallet, men det gikk ennå en stund før han i 1938 i Sandnes på en landevei bestemte seg for å tjene Herren.

Drivkraften er kallet fra Gud og ansvaret for de mennesker Gud vil redde. Livet har vært mer enn meningsfylt.

Bolivia

I Rurrenabaque er de nasjonale utrettelige med i arbeidet. På radioen er det hver kveld to sendinger fra to forskjellige stasjoner. Hvert program er på en halv time. Radioen er et sikkert kommunikasjonsmiddel. Det når fram selv i det hardeste uvær og når andre må gi tapt.

I Riberalta hadde de gleden av å innvie den nye smitteklinikken i november. Den er bygget på sykehusområdet.

Fra Cochabamba meldes det at forlaget El Evangelistas arbeid er til stor velsignelse. Her ble også de nye lokalene for bibelskolen innviet i september.

Bamelandsbyen «Nytt Håp» retter en takk til alle trofaste givere, og de tar dem med i forbønn. Der er 48 barn. De forteller om Rafael 12 år som var syk og som legene ikke gav noe håp. Mange bad, og Gud grep inn.

Paraguay

De nasjonale arbeiderne kommer stadig sterkere inn i ledelse av menigheter og evangelisering. Det evangeliske arbeidet i og ut fra menighetene ledes for det meste av den nasjonale bevegelse. Fra Fortuna meldes det om et rikt arbeidsår på tross av kamp og motstand. Stadig nye blir nådd med evangeliet.

Når det gjelder kirkebygget i landsbyen Yby-Yby mangler det ennå en del før det står ferdig. Det bygges etter hvert som midlene kommer inn.

I Villaccica er bibelgrupper blitt startet på forskjellige steder med studieopplegg fra FLET. Også herfra sendes to radioprogram i uken. En ny kirke er satt opp i nærheten av Hernandarias og to kirker er nesten ferdige. Den ene i San Ramon og den andre i Calle-3. De blir innviet i 1989.

Det er blitt kjøpt tomt til nytt lokalbygg i Ypacarai. Det gamle lokalet var for lite. Det er stadig mennesker som søker til korsets fot.

Av 18 barn/unge på barnehjemmet i Nonna er åtte psykisk eller fysisk utviklingshemmet. De unge er aktive i menigheten. 

Rudolf Larsen hadde innlegg om emnet «Misjon blant urbefolkningen». De har levd i en viss balanse med naturen. Nå er dette i noen grad ødelagt. Hvordan kan mennesker fra en kultur formidle et budskap til merrnci med en annen kultur?

Skal en bruke bilder fra egen hverdag kan det være vanskelig. F.eks. da grønnlenderne begynte å kalle Guds Lam for Guds Sel, hadde de forstått. Det må bygges bro melleom sender og mottaker og være sammenheng mellom språk og være-måte. Sendingen må foregå mottakernes premisser. Vi har èn kilde å drikke av og dette budkapet skal vi formidle. Som helsearbeider vil vi formidle helse og ikke bakterier.

Mottakers kultur er like viktig som vår. Vi må akseptere den som den er. For å nå fram til mottakers brohode, er vi i bebov av en bro. Språk er ikke bare ord, tonefall og mimikk. Det må framkalle de samme forventninger hos mottaker som det gjør i min kultur. Som Jesus kom til oss, går vi til verden. Vi blir aldri en nasjonal ved å kle oss og bo som dem. Vi må ikke bare identifisere oss, men finne tak i kontaktpunktet hos folket. Der kan Den Hellige Ånd hjelpe oss.

Tidligere prøvde vi gjeme å ko piere fra sendermenighetene eks. lokalbygg. Jeg er mer overbevist om at det bør være likt det som er der ute. Jesus klarte å vise Gud gjennomn lignelsene. Det må bli det budskap som må bli stående til sist. Vi har fått et gle dens budskap a ga med. En sjel er mer verd enn hele verden. Vi må bringe dem evangeliet, ikke vår kultur.

Chile

Ordet som er sådd i Villa Alemana bærer frukt. 1988 har vært et seiersår. Sjeler er blitt frelst, døpt og åndsdøpt. Barnearbeidet har en sentral plass i virksomheten. Søndagsskolen teller ca. 90 barn pluss unge og voksne som kommer samtidig til bibelundervisning. I uken drives Barneklubb på utpostene. Hver lørdag samles 30-40 unge i kirken. De kommer om morgenen og er sammen hele dagen til forskjellige aktiviteter, gateevangelisering, dør til dør-aksjon etc. Dagen av sluttes med bibelundervisning og bønn. Kvinnene samles en dag i uken til bibelundervisning, deretter utføres praktisk arbeid. Første trinn av kirkebygget står ferdig, men lokalet er så å si for li te før det er ferdig.

Limache er nabobyen til Villa Alemana, med 100000 innbyggere. Den står nå for tur til å begynne virksomhet i.

Peru

Arbeidet går jevnt i Villa Perene. På markedsplassen i Santa Ana er det friluftsmøte hver søndag og bokstand med salg av litteratur og bibler. Mange bibler og bibeldeler deles ut til nyfrelste og andre interesserte. Det har vært sterk økning av barn i søndagsskolen i Perene. Til ungdomsmøtene samles ca. 50-80 ungdommer hver tirsdag.

Arbeidet på yrkesskolen fortsetter. Første etasje har allerede vært brukt et år til voksenopplæring. Mange venter på at dette utdanningssenteret skal komme i gang. Bøndene har arbeidet hardt for å forberede innkjørselsveiene til stedet der broen over elven Huachiroiki skal ligge.

Litteratur- eller kontaktsenteret er et prosjekt menigheten arbeider med. Vi ønsker å tilby de unge et sted å gå inn for kon takt eller bare å sitte og lese. Dette er et alternativ til barene og andre dårlige tilbud.

I menighetene i Industrial og San Lorenzo er del jevn vekst. Gud gjør store ting. Noen som var harde motstandere er nå blitt frelst. I San Lorenzo har nå Jehovas Vitner og andre sekter kommet hit ut i jungelen. Derfor satses det mye på undervisning. Peru trenger mye forbønn.

Hanne Miriam I. Andersen sa bl. a. at det å tjene Jesus er et meningsfylt liv. Dette kan vi få gi til andre og la dem få del i det. Jesus gir livet mening. Joh. 10,27: «Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem og de følger meg.» Dette sier hva som er et meningsfylt liv. Vi må høre Jesu røst. Han kjenner oss, og så må vi følge ham.

Peder Westgård, IBRA Radio, gikk ut fra Mark. 16,15: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen.» Det er et meningsfylt liv å være med å bringe ut evangeliet. Radioen er det sterkeste kommunikasjonsmidlet vårt. Derfor er det like viktig at programmene er faglig gode som åndelig gode. Vi har funnet ut at kurser for opplæring er nødvendig. Aller helst skulle vi ha en som kunne reise over deler av Sør-Amenka og lære opp de nasjonale. Radioarbeidet må ikke stoppe når misjonæren reiser hjem, sa Westgård bl.a.

Det er stor fattigdom, så de nasjonale vennene bør bli støttet økonomisk for å få slik opp læring. Vi må be om at midler kommer inn, slik at ingen arbeider sitter hjemme p.g.a. pengemangel. Kursene er viktig og vi vil ha mange på dem. Etter som media blir mye mer aktuelt bør vel også misjonærene komme litt i kontakt med dette før de reiser ut. Det er viktig å utnytte riktig det vi har