STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

VÅRT LAND 18.november 1981

«Ingen syntes det var galt å skyte en indianer»

Fra vår utsendte medarbeider SVEN EGIL OMDAL

Den 5.mars 1972 dro en gruppe indianer-jegere inn i Paraguays jungel på veien mellom Curuguaty og Saltos del Guerra, mindre enn 10 kilometer fra det stedet hvor tre nordmenn nå har kjapt 25 000 mål jord.

Neste morgen kom jegerne over en gruppe på omlag 80 Achéindianere. De omringet først landsbyen i stillhet og så stormet de mot de enkle trehyttene. Enkelte av de vettskremte indianerne hadde tidligere vært fanget av paraguyanere og hadde lært seg den hvite manns fakter. De strakte armene i været og ropte på guarani: "Anike japiti" (Ikke skyt!) . En av dem var imidlertid ikke rask nok til å kaste fra seg buen sin og ble øyeblikkelig drept av jegerne, som så voldtok de unge kvinnene i leiren, før de drev alle indianerne sammen og førte dem med seg tilbake til hovedveien.

Fanger

l.april samme år dro de samme jegerne påny inn i jungelen i det området som nå legges ut til skandinavisk kolonisering. 14 dager senere vendte de tilbake med 66 aché-indianere som fanger, 26 menn. 29 kvinner og 11 barn.

I løpet av mars og april 1972, ble omkring 171 Aché-indianere fanget og ført til et nyopprettet reservat, av flere vestlige besøkende karakterisert som en konsentrasjonsleir, "et lite Belsen". Tilsammen var det 277 indianere i reservatet ved utgangen av april. Tre måneder senere var det 202 tilbake. Resten var døde. Årsak: Matmangel, samt indianernes manglende    motstandskraft mot sykdommer som influensa og meslinger.

- I årene fra september 1968 til juni 1973 ble minst 350 Aché-indianere enten myrdet eller gjort til slaver og plaget til døde.sier Mark Munzel, president i IWGIA, den internasjonale arbeidsgruppen for urbefolkinger, og den som først slo internasjonal alarm omkring behandlingen av indianerne i Paraguay.

Professor   Miguel   Chase Sardi, en av Paraguays mest kjente antropologer sier til Vårt Land:

Jaget som dyr

- Indianerne ble jaget, de ble forfulgt som dyr. Foreldrene ble drept og barna solgt som slaver... Og det er ikke en eneste familie som ikke hadde minst et barn som ble myrdet. Mark Munzel legger til:
- De som ikke ble drept , ble gjort til slaver mennene ble brukt til å dyrke jorden, kvinnene ble utnyttet som prostituerte og barna måtte arbeide som tjenere. Selv i hovedstaden Asuncion kunne man finne Aché-slaver midt på 70-tallet.

Munzel ble utvist fra landet etter at han hadde skrevet boken «Folkemord i Paraguay». Miguel Chase Sardi var ikke så heldig. I desember 1975 ble han arrestert, proppet full av medikamenter, slått over hele kroppen og holdt under vann til han var nær ved å drukne. Etter behandlingen hadde han et brukket ribbein, han kunne ikke bruke armene og han led av en øreinfeksjon, men myndighetene ville ikke gi ham legehjelp.

Tortur

Tortur og fengsling har vært en vanlig reaksjon mot de som har protestert mot forfølgelsen av indianerne, til tross for at myndighetene offisielt garanterer at indianerne blir behandlet skikkelig.

Men indianerjakt har lange tradisjoner i dette latin-amerikanske landet. Det følgende er en beretning fra en ekspedisjon i 1907:
"De kom til Aché-indianernes leir, hvor de drepte sju kvinner og barn og fanget sju andre små barn. Da de forlot leiren neste morgen, gråt og klaget barna høylydt. De mødrene som hadde unnsloppet dagen før, hadde gjemt seg i skogen hvor de nå ropte på barna sine. Menneskejegerne følte seg truet, selv om de hadde brent alle våpnene som de flyktende indianerne hadde lagt igjen. Opphisset og redd ga den lokale politisjefen. Elijio Zarza ordre om at man skulle skjære strupene over på barna, slik at mødrene ikke lenger kunne hør dem rope og på den måten avsløre hvor jaktlaget befant seg."

Alle lystret, unntatt en. som tok en liten pike med seg og beholdt henne,

Menneskejegere

- Selv traff jeg en gammel tysk kolonist i Øst-Paraguay som godt kunne huske hvordan man kjøpte indianerslaver for 20-30 kroner for noen årtier tilbake. På spørsmål om han hadde hørt at indianere ble skutt av hvite menneskejegere. svarte han:
- Da jeg kom hit, var det ingen som syntes det var galt å skyte en indianer.

Så sent som i 1959 ble 40 Aché-indianere solgt offentlig på torget i byen San Juan Nebumuceno., og i 1961 skrev antropologen L. Miraglia:
- I landsbyene i nærheten av Aché-områdene, er det slavehandlere som organiserer regulære menneskejakter på denne   urbefolkningen.   De overrasker   Aché-familiene, dreper foreldrene og tar med seg barna for å selge dem.

På denne måten ble området rundt Curuguaty og flere andre områder i Paraguay rensket for indianere, og så ble jorden lagt åpen for økonomisk utnytting. Utenlandske firmaer og enkeltpersoner kjøpte opp den fruktbare jorden, og startet en utvikling som har ført til at Aché-indianerne i dag er et hjemløst folk i sitt eget land. Og de seneste årene har altså også skandinaviske investorer meldt seg på i denne kampen om de store fortjenester.

Nambugl ble fanget av hvite menneskejegere da han var 10 år gammel. De voksne Indianerne hadde etterlatt ham som vakt over en tapir de hadde felt da de hvite overrasket ham og skjøt ham. Han flyktet blødende, men ble fanget igjen.

Slik beskriver han hendelsen på Aché-indianernes poetiske språk, som de bruker når de skal gi uttrykk for tanker og drømmer:

«Tapiren brakte meg til de dødes skog
I de dødes skog skjøt vi villsvin
Villsvin i regnet.
I de dødes skog steg jeg ombord
på lastebilen
I de dødes skog ble jeg kjørt vekk
på en lastebil full av døde.
De dødes lastebil brakte meg til Asuncion.»

Aché-indianerne er den eneste paraguyanske indianerstammen som utelukkende er jegere. De føler en uhyre sterk tilknytning til skogen, og tror at jakten er det som binder mennesket og skogen sammen.

Selv om de er nomader, holder hver gruppe seg innenfor tradisjonelle grenser, men innenfor disse grensene flytter de for å opprettholde den økologiske balansen.

Allerede i kolonitiden begynte man langsomt å fordrive indianerne fra de landområder som alltid har vært deres. Paraguay er et tynt befolket land. Med over 400000 kvadratkilometer er det større enn Norge, men innbyggertallet er rundt tre millioner, hvorav 600 000 bor i hovedstaden Asuncion. Det er derfor i utgangspunktet jord nok til alle, og det har vært få konflikter mellom indianerne og den fattige hvite landbefolkningen. campesinoene.

Men i begynnelsen av dette århundret begynte den paraguyanske regjering å selge store landområder til utlandet. Indianerne kan ikke selv eie jord etter paraguyansk lov fordi de ikke har de papirer som trenges (f. eks. dåpsattest) Dessuten forbyr religionen flere indianerstammer å være jordeiere.

- Jorden tilhører Gud. Bare Gud kan eie jord. Dersom vi sa at jorden var vår, sa vi at vi var Gud, forklarer en indianer.

Det virkelige angrepet mot indianerne ble imidlertid satt inn i slutten av 50-årene. Landets president, general Alfredo Stroessner fryktet at en geriljabevegelse skulle vokse fram i jungelen og krevet derfor at den skulle ryddes for mennesker. Byggingen av hovedveien mellom Asuncion og grensebyen Puerto Presidente Stroessner skar dessuten Aché-indianernes land i to, flere andre veiprosjekter skremte bort dyrene og ødela jaktgrunnlaget. De nye veiene gjorde også jungelen mer attraktiv for nybyggere. som utover i 60og 70-årene drev indianerne sammen på et stadig mindre område.

Og i begynnelsen av 70-årene kom den siste blodige fordrivelsen av Aché-folket fra områdene rundt Curuguaty hvor jorden nå eies av brasilianere, tyskere og altså nordmenn og dansker

Elie Wiesel 

Copyright ® 2012 www.pymisjon.com