Til Paraguay via USA og Peru

Av Anna Strømsrud

«ABC diario Hoy» roper avisguttene ut der de kommer stormende inn i bussen som allerede er overfylt, og like etter dem følger smågutter som selger karameller og tyggegummi. Noen av disse barna er ganske små, og de forsøker på denne måten å tjene litt til livets opphold.

Jeg sitter på bybussen i Asuncion. Jeg er nettopp kommet til Paraguay igjen for å ta fatt på min 5. periode her ute. Det kjennes hjemlig å være her igjen. Men likevel, de første dagene føler en veldig på kontrastene fra den industrielle verden jeg nylig har forlatt og u-landet her ute.

Anne Windsvoll og jeg hadde en fin reise ut denne gangen. Første stopp var i Brooklyn, hos Olga og Samuel Brattli. Alltid blir jo den siste tiden hjemme veldig hektisk, og det var intet unntak nå heller, så det kjentes deilig å få nyte våre venners omsorg og kjærlighet i deres gjestfrie hjem. Gildt var det også å få være med på møtene i de norske menighetene. Varm takk, venner, for alt dere gjorde for oss.

Etter en uke i Brooklyn gikk ferden til Peru. Jeg har aldri besøkt noe misjonsfelt utenom Paraguay og var spent på å se hvordan andre driver. I Lima ble vi godt mottatt av fam. Lindgren, som driver et stort arbeid i hovedstaden. De holder på å bygge en stor kirke og hadde besøk av tre brødre fra Sverige som så det som sin oppgave å reise ut for å hjelpe misjonærene å bygge kirken. Det grep mitt hjerte å se den iver og glede de la for dagen ved å få tjene Jesus på denne måten.

Litt senere på dagen kom Liv Haug, som vi egentlig skulle besøke. Etter at hun hadde fått lastet opp i bilen alt hun skulle ha med seg til misjonsstasjonen i Perenedalen, tok vi fatt på den 350 km lange veien over Andesfjellene. Det ble en fantastisk opplevelse. Høyere og høyere bar det med oss.

Da vi passerte 3000 m.o.h. begynte jeg å få pustebesvær, men Liv hadde nok beregnet det, så hun hadde surstoff med i bilen. Det hjalp, slik at det gikk fint til og med da vi passerte nesten 5000 m. Men i mitt stille sinn takket jeg Gud fordi han ikke hadde kalt meg til disse menneskene som bor der oppe i høyden.

Maken til denne veien har jeg aldri sett. En må ha nervene i orden og hodet kalt for å kjøre her. Men det har tydeligvis Liv. Trygt og sikkert gikk det framover. Iblant syntes det som om veien bare var en smal hylle som var hugget ut i fjellveggen, med stup på hundrevis av meter rett ned, uten veikanter eller sikring på noen måte. Liv kunne fortelle at det skjer mange ulykker på disse veiene, og det er vel ikke til å undres over når en ser hvordan sjåførene sitter og drikker på barene langs veien oppe i høyden.

Men vi kom trygt både fram og tilbake. Jeg ble veldig imponert over det store arbeidet Liv står ansvarlig for. Det må vel være «å ha mange jern i ilden». Her er broprosjekt, fabrikk, utbygging av skolen m.m. At hun klarer det hele, må vi vel bare gi Gud ære for.

Likevel, det som gjorde mest inntrykk, var å få være med en tur rundt og se på feltet. Det er mange utposter, og på flere av dem er det bygd kirker. Når camionettaen til Liv stanset, krydde det av folk omkring. Hvor alle kom fra, vet jeg ikke, men plutselig var de der. Det bor masse mennesker i denne dalen.

Gripende var det å få være med på møtene i hovedkirken. Den var fullsatt av barn på søndagsskolen. Flere nasjonale deltok i undervisningen. Når den var over, måtte barna ut, og lokalet ble fylt med voksne, mest med frelste, men også noen utreiste. To sjeler ble frelst i det møtet. Det så ut for at kirken der ganske snart blir for liten, og det må vi takke Gud for. Jo, det var en stor og rik opplevelse å se arbeidet i Perenedalen. Gud signe deg og dine medarbeidere. Liv. Men vi måtte videre, så etter seks dager i Peru, var vi på vingene igjen, og etter noen timers flyreise landet vi på den hypermoderne flyplassen i Asucnion. Den er nylig blitt åpnet. Her ble vi mottatt av mange misjonærer og barna deres. Det kjentes nesten som å komme hjem. Nå ser jeg fram til å ta fatt på oppgaver Herren måtte betro meg, og legge ferdige i min vei

Kjære misjonsvenner! Be mye for Paraguay. Landet er i en rivende utvikling på alle fronter. Be at evangeliet også må få framgang