STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

 

Korsets Seier 12.oktober 1968

MISJONSKONTAKT

 

«Kvinner selv stod opp og; strede som de vare menn!" Søster Anna Strømsrud arbeider alene som misjonær langt inne på et øde felt blant indianerne. Gud gir henne mot og kraft og kjærlighet. Takk søster Anna for brev.


Jeg: hadde tenkt å avslutte dette brevet, men nå må jeg skrive litt til mens jeg: ennå har hendingene i dag i frisk erindring:
Vi drog til Tranquerita i dag. Ved 0530-tiden bar det av sted. Været var noe utrygt, men vi drog likevel. Vi skulle kjøre hovedveien langt utover mot Eben-Ezer, så jeg hadde med proviant til indianerne der ute, som vi var hos før vi tok av sted innover skogen. Vi kunne bare kjøre et stykke med jeepen. Siden var det å gå langt til vi kom tit en elv som det selvfølgelig ikke var noen bro over. Men lensmannen som var med oss, fikk lånt hester hos noen paraguayere, og så red vi over elven. Den var ganske dyp, så vi ville blitt våte om vi skulle ha vadet over.
Været var grått og kaldt, så det ville sikkert ikke vært bra å gå med våte klær. Siden gikk vi lenge innover skogen og så over en stor slette. Jeg hadde god vakt med meg, foruten Milton og lensmannen, var det to andre mannfolk. De er så kjekke og snille mot meg alle sammen, men jeg skulle nok satt veldig pris på å ha en søster med meg.
Det var mange indianere der inne. De kunne fortelle oss at 30 døde nylig, og vi fant flere døende i hyttene. Det var forferdelig trist. Det som gjorde mest inntrykk på meg var en ung pike. Hun lå i en hengekøye og hadde vært syk lenge. Hun sa flere ganger: Hjelp meg, señorita, jeg vil ikke dø, men leve og bli frisk. Hun og de andre lyttet så begjærlig til budskapet om Jesus. Hun ville ikke slippe hånden min da vi måtte gå. Jeg skulle ønske dere hadde sett det inntrengende, bedende blikket denne nydelige, unge jenta sendte meg. og hun bad oss så inderlig om å komme snart igjen. Å, ja, det ville jeg så gjerne, men så er det alle de andre stedene også.

Jeg brenner av lengsel etter å hjelpe dette folket, og med stor glede gir jeg alle de krefter jeg har i arbeidet, men å det synes å monne så lite.                                   

Mange kjærlige hilsener fra  Anna


Jeg vil gjerne få takke deg, søster Anna, for din innsats  iblant indianerne. Gud signe og styrke deg fortsatt. Jeg håper videre at det ikke skal mangle på midler når det gjelder å hjelpe disse forsømte mennesker med det nødvendigste i livet. Vi husker deg i bønn!

Hans Svartdal.

 

 

Copyright ® 2012 www.pymisjon.com