Lengsel etter evangeliet i Paraguay

Anna Strømsrud

Kjære misjonsvenner!

«I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» Ap.gj. l, 8.

Slik lyder det siste minneverset barna har i søndagsskolen, og nå strever de med å lære det utenat. «.... dere skal være mine vitner like til jordens ender.» Denne Jesu mektige befaling er nå ved å fullbyrdes. Ordet går ut i hast, og når også fram til dem som lever bortgjemt her i Paraguays skoger.

Sykestuen og misjonærbolig Her i Paso Cadena kan vi av hele vårt hjerte si at Gud er trofast. Siden sist jeg skrev er her blitt en del forandringer. Str. Liselotte og jeg er flyttet inn i nytt hus, og den gamle hytta som vi har stelt en del på, er nå full av barn, som vi har hos oss forat de skal få anledning til å komme til skolen. Jeg var noe engstelig for hvordan det skulle gå, men Gud er god.

Han sørget for oss fra dag til dag. Indianerbarna er heldigvis ikke bortskjemte. Om de har bare manjokka å spise, så klager de ikke, og har de noe mer, så er de så takknemlige. De trives her på misjonen, ser det ut til, enda nok miljøet her er mye annerledes enn det de er vant til. De fleste av dem har ikke hørt om Jesus før. De har levd sitt liv her inne i skogen. Noen har en jordhytte, andre ikke. De sover ved siden av bålet. Noen dager har de mat, andre dager mindre, eller ingen ting. De har sine fester og tilbedeteer, et liv i hedenskap og mørke. Men det synes ikke som om disse barna savner det gamle livet. Her sover de i sin seng, og får mat regelmessig hver dag. Det var nok litt hårdt for dem å måtte vaske seg hver dag til å begynne med, men nå går også det bra. Da de kom hit, i den første tiden, så hørte vi ofte at de nynnet og sang de sangene som de bruker i disse festene sine, men litt etter litt har denne sangen forstummet, og i stedet lyder disse herlige små sangene om Jesus. Flere av dem har også begynt å be til Jesus, og det er så gripende å høre.

De fleste av barna er fra Curuguaty. Vi har jo lovet å hente noen barn i Ybyrorabana også, og Bruno tok av sted for å hente dem. Da han kom litt over halvveis til en liten landsby hvor han pleier overnatte, besøkte han indianerne som bor i nærheten der. De fortalte triste nyheter. Malaria og pest hadde herjet så hårdt blant indianerne i Ybyrorabana at om lag 50 barn var døde, og blant dem de som skulle komme til skolen. De hadde sendt bud til oss og bedt om hjelp, men beskjeden kom aldri fram hit. Det gjorde meg usigelig vondt å høre dette. Tenk om vi hadde kunnet begynt der borte, slik som vi hadde håpet, da hadde vi sikkert kunnet hjelpe og lindre noe av all denne nøden. Men vi er jo så få, og om nødropene enn er så inntrengende at de kan sønderrive våre hjerter, hva hjelper det når våre krefter og vår tid ikke strekker til?

En eneste liten gutt hadde Bruno med seg da han kom tilbake. Denne gutten er så kvikk Skolen og oppvakt, og gjør bra framgang i skolen. Vi har mange elever nå, men nå er det jo så mye bedre å arbeide siden vi flyttet inn i den nye skolen.

I disse dager venter vi den nye jeepen til Asuncion, og Bruno skal reise ned å hente den. Det er mest vanskelig å tro at vi skal få en helt ny jeep. Må Gud signe den enkelte som har vært med å ofre, og gjort dette til en virkelighet.

Jeg venter med lengsel på at Bergljot og Olav Nordheim skal komme. Selv om mine medarbeidere her er så kjekke og greie som de vel overhode kan være, så lengter jeg likevel etter noen norske. Og her trenges så sårt arbeidere. Vi er alene misjonærer i dette store fylke Alto Parana. Og mange ganger ligger det tungt på mitt hjerte når jeg tenker på alle de små og store steder og landsbyer også blant paraguayerne som er fullstendig uberørt av evangeliet. Når vi blir flere her, og også får en god jeep, så er det større muligheter for at vi også kan få nå til alle disse stedene.

Vi deler til stadighet ut bibeldeler og traktater til de mange syke og andre som kommer hit fra hele distriktet. Om de ikke selv kan lese, så kjenner de alltid noen som kan det, og de tar med takknemlighet imot. Ofte hender det at de kommer igjen og spør etter mer slikt lesestoff. Sjelene hungrer etter det levende brød. Å, må Gud også sende sine nådestrømmer over Paraguay, dette landet som ennå ikke har opplevd noen gjennomgripende vekkelse. Vi sår, vi planter, vi vanner, men alene himmelens Gud kan gi vekst og frambringe frukter.

Sender en varm hilsen til alle menigheter og venner som står trofast med oss i striden her ute. En ekstra hilsen til alle som husker meg med brev og hilsener Jeg ville så gjerne ha skrevet til dere alle, men det er så vanskelig å få tid og krefter til å strekke til. Gud signe den enkelte!

Mine medarbeidere og barna hilser.

Deres for indianernes frelse,

Anna Strømsrud.