"Misionærene sikrer seg store jordeiendommer":

Falske påstander om misioen spres i Norge

Diskriminering og en fiendtlig holdning til indianernes kultur, undertrykkelse og tilegnelse av store jordeiendommer — dette er noen av de grove beskyldninger som rettes mot misjonen i en bulletin som i det senere er blitt distribuert over store deler av Skandinavia. Både NORAD og det norske utenriksdepartement har mottatt sirkulæret, sammen med flere andre nøkkelinstanser.

En organisasjon som kaller seg Svensk- Indianska Forbundet og har hovedkvarter i Stockholm, står bak beskyldningene som har vakt reaksjon i vide kretser.

Misjonssekretær Hans Svartdahl i Pinsevennenes Ytre Misjon har vært innkalt til møte i NORAD om saken. Han sier til Vårt Land:
— Det er et uhyggelig angrep på den kristne misjon. De som står bak gir uttrykk for at de har en veldig omsorg for indianerne, men når det kommer til stykket er det ikke annet enn kommunistisk og anti-kristelig propaganda.

Av KJELL HAGEN

Uttalelsene som også retter seg mot myndigheter og antropologer for deres behandling av indianerne, skriver seg fra symposiet som ble holdt på Barbados for tre år siden. Som vedlegg følger en «tegneserie» over temaet misjon og som skal gi leserne en innføring i misjonærens hverdag. «Tegneserien» kom ut i fjor og innledes med følgende uttalelse av «misjonæren»:
— Da jeg sluttet i Kongo etter 5 års FN-tjeneste, ble jeg frelst. Det er herlig. Nå arbei- der jeg som misjonær i Sør-Amerika. Vi kristner byer, frelser alt i vår vei. Jeg skal fortelle om en arbeidsdag her i jungelen.
Og så får man se hvordan «misjonæren» med revolver i hånden forgifter folk, truer dem og kaller dem idioter og djevler!
Samtidig- med at «alt er jo så underbart».

Til slutt står han med plakat på magen og ber folk om å gi sin siste skjerv til misjonen — slik at de kan «dø som kristne». Selv forklarer han: «På mandager og onsdager kler jeg meg enkelt og er ute blant de fattigste og samler inn penger til kirkebygget. . .»

I Barbados-deklarasjonen mener man mellom annet å slå fast som et faktum at misjonen er blitt godseiere i samarbeid med de dominerende herskerinteressene. I en rekke «gode råd» til misjonen heter det mellom annet at den må forhindre at misjonærene tilvenner seg arbeidskraft, jord og naturrikdommer som sine egne ved siden av å få slutt på misjonens «egen overdådige og sløsaktige ånd». Det snakkes også om å påtvinge indianerne en falsk, puritansk etikk som gjør dem ute av stand til å klare seg i det nasjonale samfunnet.

— Hva skal man si til dette, misjonssekretær Hans Svartdahl ?
— At det dreier seg om en fullstendig forvrengning av de faktiske forhold. Beskyldningene om at misjonærene tilegner seg eiendommer er helt bort i natten. Jeg kan nevne at en av våre misjonærer, Anna Strømsrud, for noen år siden fikk stilt 800 mål jungel ril rådighet av myndighetene i Paraguay for å bistå indianerne med fast bosetting. Her er det nå vokst fram en koloni hvor hver familie har sin egen jordflekk.

Hele vår misjonærstab i Sør- Amerika teller nå over 80 og omtrent halvparten arbeider direkte blant indianerne. Vi har fått flere bekreftelser fra indianerdepartementet i Paraguay om at de støtter vårt arbeid fullt ut.
— Så beskyldningene har ikke skadet misjonens sak i Latin-Amerika?
— Vi får tro at så ikke skjedd. Nå kjenner jeg selv bare til norsk misjon. Misjo. Anna Strømsrud står stadig i kontakt med vår ambassade i Buenos Aires, som også har tilsendt den omtalte bulletin. Jeg er ikke i tvil om at myndigheter har full tillit det arbeid som misjonærene nedlegger.