«Og Guds ord hadde framgang...». Det kan vi også ved Guds nåde si at det har her i Nord-Paraguay. Sjeler blir frelst, og vi har flere dåpskandidater. Det er mange som viser stor åpenhet og interesse for det budskapet vi bringer. Et stort Guds under har skjedd i dette distriktet, hvor det ikke fantes noen troende for få år tilbake. Et kompakt åndelig mørke med hedenskap, overtro og fanatisk helgentilbedelse var det som møtte misjonærene da de kom hit for ti år siden. I dager det en liten, men livskraftig menighet i Eben-Ezer. Og jeg tør nok si at her som på så mange andre steder, er det det sosiale arbeidet, og ikke minst sykearbeidet, som har vært med og banet veien for evangeliet. Den barmhjertige samaritans arbeid har båret frukter. En av dem som har ofret seg mye i den tjenesten er Gunvor Westgård. Hun overtok ansvaret for helsesenteret da det ble innviet i 1975. Mange og vanskelige oppgaver lå foran henne, men Gud hjalp dag for dag og gav visdom og nåde. Det skulle stor tålmodighet og kjærlighet til, både for å behandle de mange syke som kom, og også til å lære opp medhjelpere. En indianerkonc skulle læres opp til å gjøre rent i hospitalet. Hun hadde aldri vasket et gulv og visste ikke hvordan hun skulle behandle langkost og skureklut. Men Gunvor underviste, og Angela er blitt så flink, og er så trofast. Likedan var det med de som skulle vaske tøy og stryke. Med tålmodighet ble det undervist og i dag gjør indianerne dette arbeidet like godt som noen annen.

Men Gunvor hengav seg ikke bare til arbeidet ved helsesenteret. Hun var mye på besøk ute i skogene, noe som alle satte stor pris på. Hun tok seg også mye av skolebarna, passet på at de hadde uniformer og bøker. En skulle tro at alt dette var mer enn nok for en misjonær, men Gunvor deltok trofast i møtene søndag som hverdag. Hun har gjort en kjempeinnsats. Det var avskjed for henne i Eben-Ezer 16. oktober 1978. Gunvor, vi takker deg fordi du var lydig mot det himmelske kallet. Nå unner vi deg en god ferie i hjemlandet, men ønsker snart å se deg tilbake i Paraguay.

Nå har vi nylig hatt en ukes besøk av Petter Berg. Det var veldig gildt, og jeg kan vel trygt si at han har «tatt alle her oppe med storm». Selv om han ikke kunne snakke så mye med folket, var det kontakt med en gang.

Eben-Ezer, eller på utpostene, hvor de satt samlet rundt petromakslampa med massevis av forskjellige insekter rundt seg.

Han fikk oppleve en arbeidsuke i Eben-Ezer, og det er mange aktiviteter. Det er møter hver kveld unntatt mandag. Ellers gjennom dagen er det mye å ta hand om: de syke. mange som kommer for å hilse på, mange kommer med problemer for å få hjelp. Her er skole, sagbruk, jordbruk, dyr og mye annet som skal tas hand om. Dagene blir helst for korte for oss.

Petter Berg, eller hermano Pedro som han blir kalt her, fikk oppleve tropisk varme, men også tropisk storm, som rev plater av taket, og han, Rudolt og Juancito arbeidet febrilsk for å bøte på skaden før regnet satte inn. Men han tok alt med godt humor og tålte både varmen og stormen, og den gratis dusjen de fikk etterpå da regnet kom over dem.

Det kanskje mest gripende vi opplevde under hans besøk, var søndag formiddag da det var barnevelsignelse, og Petter stod med Maria, en fin indianertulle i sine armer, og hun ble båret fram for Herren. Vi kjente Guds underfulle nærhet. Vi er så takknemlige til Gud for besøket. Vår unge pastor Junaeito uttrykte en dag mens han gikk omkring på stasjonsområdet: Noen prater, noen jobber med forskjellige ting, men hermano Pedro bærer det hele, for fra Petters rom hørtes stadig bønn og lovsang, og han takket Petter Berg for det eksemplet han hadde etterlatt seg.

Dagene gikk bare så altfor fort. Før han drog sydover igjen, var han med på et møte i Filadelfia i P. J. Caballcro. Forstander Marcus hadde med lengsel sett fram til dette møtet, og det var nok slik for Petter også. Han har hatt kontakt med denne menigheten i mange år, først fordi Kjell-Arne og Astrid var her, og siden fordi Filadelfia, Sarpsborg, underholder Marcus. Vi fikk oppleve et gripende møte, og selv om det måtte gå med tolk, var kontakten der med en gang. Vennene satte veldig stor pris på dette besøket.

Og nå holder vi på å ordne i stand til stor fest i EbenEzer. Den 19. nov. skal tre indianerpar gifte seg. Det er forstø gang det hender her oppe, og da må det feires. Senere vil disse bli døpt og tillagt menigheten. Vi takker Gud for denne seier.

Vi har store muligheter nå til å virke bade blant skogens folk. og blant paraguayerne. I sannhet, arbeidet er stort og vidløftig, men vi er så få og spredt på muren. Det trengs mange flere arbeidere.

Kjære bror og søster som går med et kall fra Gud, overlat deg helt til Jesus, gå lydighetens vei, og du skal også få oppleve lydighetens underfulle velsignelse som overgår alt i denne verden.