Navnet Anna Strømsrud er etter hvert blitt godt kjent både innen pinsebevegelsen og andre misjonskretser, som blant utviklingshjelpens organer. Den innsats hun har gjort for et underkuet folk i en vanskelig situasjon, er nok til å gjøre et menneske godt omtalt for resten av livet.

For fjerde gang tok hennes hjemmemenighet i Vallset avskjed med henne, 18. september. Det var mange venner og kjente, samt familie møtt fram da festen tok til, og sangen: «Guds ord og løfter kan aldri rokkes, nei, de står faste som urtidsklippen,» lød som velkomsthymne til dem alle. Forst. Halvor Sjølie ønsket velkommen og leste fra Jer. 23, 28-29. Han sa bl. a.: Vi har ikke fått drømmer å gå med, vi har fått det levende Guds ord, det glade budskap. Dette ordet kan gjøre storverk både her hjemme og ute på de forskjellige misjonsmarker. Det ble en sterk appell, som fulgtes av en brennende bønn for møtet, og for henne som skulle reise så langt.

Det vekslet med fellessang og duett, før Gerhard Ervik talte Guds ord. Blant annet nevnte han at det var under hans virketid på Ådalsbruk at Anna Strømsrud ble døpt. Idet han leste fra Mark. 16, stanset han for betydningen av å forstå hvor viktig det var å haste av sted med det budskapet vi hadde. Vi er altfor likegyldige når deg gjelder hedningenes frelse. Vi har så god tid, men Herrens ærend har hast. Men vi må ha et kall, et gudgitt kall.

Det falt ganske naturlig å synge: «Hør misjonens Herre kaller,» etter dette budskapet mens offeret ble samlet inn.

Det gav kr. 3781,50 i reisehjelp til søster Anna.

Før bevertningen talte søster Winsvold, og fortalte hvordan Gud ledet henne som en hjelp i nøden da Anna var meget syk der ute i Paraguay. Likeså berettet hun levende om hvilken betydning det hadde vært for henne å få se misjonsarbeidet på nært hold. Et særtrekk ved misjonen er at man forsøker å behandle alle likt. Dette er ikke alltid like lett, men det er nødvendig, fordi det er Guds vilje. 

Etter en riktig god bevertning fikk vi lytte til forskjellige hilsener i dikts form, så vel som i sang. Olai Haugen talte så fra Job 22, 24-25. Han pekte spesielt på betydningen av Bibelens bildespråk i forbindelse med gullet og støvet, og Ofirgullet blant bekkens Stener.

En eldre søster fortalte om den gang søster Anna betrodde henne at hun hadde fått misjonskall. Det er lenge siden, men kallet og viljen til å tjene Herren er like sterk fremdeles.

Til slutt takket Anna for alt fra hun kom hjem og ble ønsket varmt velkommen, alle møter og samvær hun hadde fått være med på, og nå avskjedsfesten. Hun minnet om ordene i Es. 41 og Hebr. 10,19-26, og pekte på betydningen av at den ene hjelper den andre, slik at verket kan fullføres. En sorg hadde hun, som hun trengte bønnehjelp i. sin fars sykdom. Dette ble også bønneemnet i avslutningen av en meget gripende fest.

Vi ønsker søster Anna Guds velsignelse i hennes nye periode der ute. hos det folk som er blitt hennes folk.