Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulle komme, Hebr. 11. 8.
Dette verset fikk jeg da jeg sa ja til kallet, da var jeg ikke i tvil om at det var Gud som hadde kalt meg. Jeg har bestan­dig følt på at Gud ville bruke meg til noe, men jeg har sagt som så mange andre, jeg kan jo ingenting, det er mange som er bedre enn meg. Men jeg er så glad for at det som ingenting er, det utvalgte Gud seg.

Jeg har også som så mange andre, fått vokse opp i et troende hjem, og det er jeg veldig glad for. Det er veldig viktig at barna får vokse opp i et åndelig miljø, det får betyning for hele livet. Jeg ble frelst da jeg var 12 år gammel. Jeg er veldig glad i dag i at jeg er bevart, men skulle ønske i jeg hadde vært mer helhjertet og | brennende bestandig. Men fra nå av vil jeg tjene Jesus av hele mitt hjerte, fortelle den døende verden at det er frelse og legedom i Jesu blod.

 ”Er vi enn ringe som fordum Rut, la oss dog haste på åkeren ut. Sikkert der enn noen aks er gjemt, som våre brødre har helt forglemt.”.

Jesus kommer snart, la oss arbeide mens det er dag.

Kitty Asplund

Når jeg nå skal gjøre kjent mitt kall for K. S. lesere, må jeg si med Moses i 2. Mos. 4, l 0—12:

”Hør meg Herre! Jeg har aldri vært noen Ordets mann, verken før eller siden du begynte å tale til din tjener, jeg er tung i mæle og tung i tale.» Det er godt at også jeg kan stole på de ord som Moses fikk: «Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg. Herren? Gå nå du, og jeg vil være med , din munn og lære deg hva du  skal tale.”

Når Gud kaller menn og kvin­ner ut til en gjerning for seg, så har vi mennesker alltid så mange innvendinger. Slik var det også i mitt tilfelle, mest følte jeg på min udugelighet. Men jeg kan ikke lenger skjule meg bak det, for jeg vet at Jesus kan bruke det som ingenting er, derfor svarer jeg ja, og går i Jesu navn.

Jeg har ingen utdannelse på det sosiale område, men vi vet at Jesus spør ikke etter dette først, men han befaler oss å gå ut og forkynne evangeliet for alle mennesker. Mark. 16, 15.

Våre  tanker går til  Sør-Amerika og da spesielt til Para­guay, hvor behovene er så store. Vi ønsker å være med å spre litt lys til de som lever der ute i åndelig mørke, fremmede for disse ord av Jesus: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile,» Matt. 11. 28. Når vi får eie denne fred og hvile i våre hjerter og sinn, så kan vi ikke ha dette for oss selv lenger, men vi må ut og fortelle andre at det er mulig­heter også for dem å eie denne fred.

Mens vi venter på å komme ut vil vi ved Guds nåde være med i virksomheten l Finnsnes og ste­dene rundt omkring. Her er av­standene store og vitnene få, så be høstens Herre at han driver arbeidere ut til sin høst, til de forsømte steder også her i vårt eget land.

Be for oss!

Knut Asplund.

Kitty og Knut Asplund tilhører Filadelfiamenigheten i Sarpsborg og eier menighetens tillit. For en tid tilbake gjorde de kjent for menigheten at de hadde kall til misjonsgjemingen. og da nærme­re bestemt Sør-Amerika.

De har ingen utsendermenighet, og vi makter ikke på det nå­værende tidspunkt å påta oss mer enn vi har av ansvar i ytremisjonen. Det er derfor vårt ønske at noen menighet kunne komme inn i bildet her som utsendermenighet for våre ven­ner. Vi vil gi våre venner det beste vitnesbyrd som helhjertede og Kristusgrepne venner. De har i den siste tiden virket i Finnsnes ved siden av sitt arbeid. Før de reiste nordover var de aktivt med i menighetens virke i søndags­skolen og musikken, og var også menighetens vaktmesterfoik.

Vi anbefaler dem som misjons-aspiranter for Sør-Amerika.

For Filadefllamenigheten.

Sarpsborg

Magne Tangen,

forst. Th. Gyllensten, sekr.