Det er stadig nytt fra Paraguay i K.S., men det er likevel lenge siden vi i Atyra har latt høre fra oss. Her har det foregått litt av hvert de siste månedene.

18. oktober i fjor stod det nye kirkebygget klar til innvielse. Vi gråt ikke om kirken ble for liten allerede første dagen. Byens autoriteter og flere av naboene beæret oss med et besøk den dagen, og det var ikke få som måtte stå i midtgangen og utenfor. Vi hadde til og med besøk av to katolske prester og en nonne. Soknepresten selv ønsket de evangeliske hjertelig til lykke med kirken, og det hørtes faktisk ut som han mente det. Men om de kom den dagen, er vi selvsagt ikke interessert i noe samarbeid med dem. Vi vil holde fram det rene evangelium, uten oppblanding av tradisjoner og helgen-tilbedelse.

Vi hadde i alle måter en gild dag. Selve innvielsesakten foregikk om formiddagen. Så ble alle servert ,,asado" (stek) og manioka. Om ettermiddagen var det møte igjen, men  da  hadde  forsamlingen skrumpet inn betraktelig. Guds Ånd var likevel til stede, og vi hadde et riktig godt samvær.

14 dager deretter hadde vi bryllup for et ungt par i menigheten. Det var flere av brudeparets familier til stede som aldri hadde vært innenfor veggene i en evangelisk kirke før. Vi nyttet høvet til å forkynne for dem! Det var en lydhør forsamling og en uforglemmelig dag for oss alle. 

Natten etter gikk et voldsomt uvær over oss, og et kjempestort tre som stod mellom den nye kirken og uthuset, falt ned, rykket opp med rot! Det er sant som en av brødrene i menigheten uttrykte det:

,,Det ser ut som en engel har stått og skjøvet det bort fra kirken." Det falt nemlig på skrå med stammen 10 cm fra uthushjørnet! Grener har revet med noen takstener i fallet, men selve kirken er uskadd. Den natten lå attpå til ni mennesker i kirken. Hvilken ulykke ville ha skjedd dersom taket eller en vegg var blitt rammet! Tafkk Gud med oss, venner, for hans beskyttende makt!

Så kom julen med søndagsskolefest både her og på utposten Tobati. Det var stappfullt hus på begge steder. Folk kommer når det er noe ekstra, særlig hvis det er håp om å få noe å bite i.

Nyårskvelden var det menighetsfest og våkenatt. Dessverre kom det svært få denne gangen, for det regnet, og folk her går ikke ut i regnvær. De har ofte ikke andre klær å skifte om til når de blir våte, så de må holde seg innendørs. Men vi hadde det godt sammen vi som var til stede.

Like etter nyår kom så Gerda Lillian Aardalen tilbake. Hun ble ønsket velkommen både sist lørdag og nå søndag, og gleden var stor over å se henne igjen. Samtidig hadde vi dåp for første gang her i Atyra. De som er blitt døpt før, har måttet reise til Ypacarai, men nå har vi dåpskum i kirken. De fem dåpskandidatene strålte av glede.

Det var likevel et skår i gleden, for samtidig hadde vi avskjed for Gunvor Westgård. Hun flytter heldigvis bare til Ypacarai, så vi håper å se henne riktig ofte her hos oss.

Vi nytter høvet til å takke alle vennene i Norge som ber for og ofrer til arbeidet i Atyra. Takk for kirken! Takk for penger til daglig drift, til evangelisering og litteratur, til barnearbeid og sykearbeid! Gud lønne dere trofaste venner! Ingrid Stuksrud, Atyra, Paraguay.