Så kom de to til en liten klarning i skogen, og bestemte seg for å lage en felle kalt mondé (ligner en lasso) for å hevne seg på Añagene. Men i stedet for å bruke en tung stokk i fellen, brukte den maiskolbe. Så kalte de på en Añag for å vise ham fellen, men da lo han og sa at de ikke kunne fange noe i den fellen. Men Kuarahy sa: "Det er greit, onkel, ettersom du ikke tror at noen kan dø i min felle hvorfor ikke prøve den for å se om det er som du sier?" Da lo Añag, og gikk inn i fellen. Han hadde så vidt trått inn i den, da maiskolben falt ned og slo ham i hjel. De to brødrene tok Añag ut av fellen og kastet ham i en fordypning. Så kalte de på en annen Añag, og som også lo da han så fellen, og også han ville prøve den. Men også han ble slått i hjel av maiskolben. Slik drepte Kuarahy og Jasy mange Añager,  men ettersom de var svært mange, kunne de ikke bli drept en og en.

Kommentar: Fellen blir bruk fremdeles, men med en tung stokk.

20. Brødrene fullfører hevnen. Opprinnelsen til Jaguarene.

Så dro Kuarahy og Jasy til kysten av Para Guasu - Storhavet. Da de kom fram, skapte Kuarahy yvyrapepe. Da frukten var moden, tok han noen frukter, og dro dit hvor Añagenes Jary oppholdt seg. "Hvor kommer dere ifra, barna mine?, spurte den gamle kvinnen. Vi kommer fra Storhavets kyst, bestemor", svarte de, "der fins mye av denne deilige frukten". Da de andre Añagene ble klar over dette, dro de sammen med Jary til kysten av Para Guasu for å lete etter yvyrapepe-frukt. Da de kom til kysten, sa Kuarahy: "Vent litt. Jasy,  så skal jeg lage en bru slik at dere kan komme på andre siden av Para Guasu, der hvor de beste fruktene er". Så laget de en bru, og Kuarahy og Jasy stilte seg på hver sin side av bruen. Da bruen var ferdig, sa Kuarahy til Jasy: "Når jeg lukker det ene øyet, skal vi velte bruen". Før dette hadde Kuarahy skapt mboy-jagua (en slange som bjeffer), jakare (krokodille) og pirañas (kjøttetende fisk), og disse svømte i Para Guasu. Så begynte Añagene å krysse bruen, og da alle var midt på bruen, fikk Jasy det travelt, og veltet bruen før Kuarahy hadde lukket det ene øyet. Da Jasy veltet bruen, hadde en Añag så vidt gått opp på bruen, slik at Añagen stod med et ben på bakken. Alle Añagene som var på bruen falt i vannet og druknet. Enten druknet de, eller så ble de spist av de dyrene som Kuarahy hadde skapt, og som svømte i vannet. Også Añags Jary druknet, og ble spist av en fisk. Bare en eneste Añag reddet seg,  og det var en kvinne som var svanger. Da sa Kuarahy: "Ettersom du reddet deg, skal jeg spare deg, men du må leve alene i skogen, langt borte fra menneskene. Du kan aldri bo i nærheten av menneskene". Så dro Añag alene ut i skogen, og etter en tid fødte hun en sønn. Da gutten ble voksen, hadde han samleie med henne. Han levde med sin egen mor, som om hun skulle være hans kone, og for dette ble de straffet. Barnet som ble født, var ikke et menneske, men en jaguarete (en virkelig jaguar);slik ble tigrene skapt, slik var det at jaguarene ble til på jorden. Derfor finner vi alltid jaguarene nær elvene, ettersom de første jaguarene ble til ved en elv.

Kommentar: Bruer som nevnt i fortellingen lages også i dag. De består av stokker som rekker fra bredde til bredde. Fortellingen viser også at incest er å gjøre vold på kulturen, derfor fikk Añag en dyreunatur.

 21. Kuarahy skaper mer frukt til broren.

Etter at de hadde veltet bruen, ble de gående på hver sin side av Para Guasu. De gikk langs bredden og snakket sammen. Kuarahy hadde tidligere laget yvyrapepe, og nå laget han avati mitã (en sort mais).  Jasy spurte hva det var han hadde skapt, og sa: "Hva heter det du ha har laget?" "Det heter avati mitã", svarte Kuarahy, "og du må spise av denne frukten". Så laget Kuarahy pindo (palmen). "Hva er det du har laget nå?, spør Jasy. "Det er pindo med røde frukt", svarte Kuarahy, "og du må også spise av denne frukten".

Under palmen laget han taitete (en gris), og derfor kommer den fremdeles og spiser moden nedfalls frukt under palmen. Så laget Kuarahy aju'y ( treet laurel), og da Jasy spurte om hva han hadde laget, svarte han:" Det er aju'y, men du må ikke spise frukten". Under aju'y laget han tajasu (jabali, et skogsvin),  derfor ser vi enda at tajasu ferdes i nærheten av aju'v. Så laget han planten jakarati’a. For hver plante som Kuarahy laget, fikk den sitt navn når Jasy spurte om det. Til slutt  laget Kuarahy aguai (en plante), men før denne laget han kuaporai'ti (?) og guapu nu (?). Da Kuarahy laget aguai, sa han til Jasy: "Nå må du lage ild, og spise av alt jeg har laget deg". Det som Jasy spiste, er det vi spiser nå, og fra disse planter får vi frukten. Men yvavira (plante)må en ikke spise, for den spiste Jasy, og Kuarahy reserverte den for dem.

Kommentar: Dyrenes adferd mener de har sin  forklaring i denne fortelling, og de er alltid å finne som beskrevet. Selv om Kuarahy skapte mye for å ernære menneskene, er det også mye som er uegnet, eller tilegnet de guddommelige.

22. Opprinnelsen til Jasy’s makt over høsten.

Så laget Jasy ild, og Kuarahy sa: "Sett deg ved ilden, og legg buen ved siden av, og kast agaui-frøene på ilden". Jasy gjorde det som broren hadde sagt, og agaui-frøene eksploderte. Da fløy Jasy med buen over Para Guasu for å være sammen med broren. Sammen med Jasy fulgte plantene. Derfor planter en nå etter hvordan Jasy (månen) står, for han har ansvaret for innhøstingen og alle plantene. Det var Kuarahy som ga ham denne makt.

Kommentar: Fremdeles er en meget nøye å så plante etter som månen befinner seg i sin sirkel.

23. Kuarahy lager honning til broren.

Mns de to brødrene gikk langs vegen, laget Kuarahy honning - eira - til broren. Det var for å gi mat til Jasy, og han plasserte den i hulrom i stokker og trær. Men Jasy sa at han ikke måtte gjøre det slik. Han sa: "Hvorfor har du honning i alle trærne. Ha den heller i noen, og la andre være tomme. "Derfor er det,  slik at når vi går og leter, finner vi noen stokker med honning, mens andre er tomme. Det er Jasy's skyld at vi ikke finner honning i alle hule trær. For å lage honning, skapte Kuarahy bien jatei, og den lever i de hule stokkene.

Kommentar: Honning er en viktig del av kosten. En er alltid på jakt etter bilkuber med honning.

24. Kururu - frosken som stjal ilden.

Så dro Kuarahy og Jasy til stedet hvor yryvu - den hvite ravnen satt ved en ild. Kuarahy ville ha tak i ilden, men torde ikke nærme seg ravnen. Da skapte han kururu -frosken-, og ba denne hente ild. Kururu-frosken nærmet seg, og ventet til vinden blåste noen glør mot ham, og slukte glørne, og kom med de til Kuarahy. Da Kururu kom spurte Kuarahy: "fikk du med deg ilden?". "Ja, jeg har den med meg", sa frosken. "Vel, kast opp ilden", sa Kuarahy, og Kururu kastet så opp glørne over flisene som Kuarahy hadde plukket av en pil, og straks ble flisene antent. Derfor har vi ild i dag, så hvis det ikke hadde vært for frosken Kururu, ville vi ikke ha hatt ild på jorden. Takket være Kuarahy,  hentet Kururu ilden.

25. Opprinnelsen til sukkerrør og slanger.

De to brødrene fortsatte på sin veg, inntil Kuarahy bestemte seg for å lage takuare'e - sukkerrør. Da Jasy så sukkerrøret. , sa han: "jeg skal også lage sukkerrør". Han prøvde, men det gikk galt, og i stedet for sukkerrør, kom det til syne en mboy - slange. Dette skjedde fordi Jasy ikke er så klok som Kuarahy.

  SIDE 7