I løpet av de siste fem årene er den offentlige støtten til norsk misjon nesten firedoblet. Hver time året rundt kommer det inn 13.700 kroner fra det offentlige. Det betyr 120 millioner kroner i året! Søknaden til Norad var 14 millioner høyere.

Av Oddvar Johansen
oddvar@korsets-seier.net

Da søknadsfristen gikk ut 1. november 1999, kunne de norske myndigheter gjennom Norad gi løfter om hele 740 millioner kroner, som er den totale rammen av norske bistandsmidler i 2000. Da var det allerede kjent at rammebeløpet ville ligge på det samme som året før.
Det er stadig nye organisasjoner som har funnet ut at det er mulig å få penger fra myndighetene til bistandsprosjekter.
Bistandsnemnda, som er Norsk Misjonsråds kontaktorgan med myndighetene svært frimodige. Da alle søknadene fra misjonsorganisasjonene hadde kommet inn, ble det søkt om 134 millioner kroner, som lå 18 millioner over fjoråret. I 1999 fikk de 116,2 millioner av bistandsmidlene.

På med bremsene
I årene som har gått har misjonsorganisasjonene stort sett fått det de har bedt Norad om. Men den siste tildelingen viser at Norad er i ferd med å sette på bremsene. Bl.a. har Norad avslått en søknad fra De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM), som ønsket å bygge skole i Banda i India. De norske myndighetene mente at andelen fattige barn ved skolen blir for liten i forhold til det samlede elevtallet. Nå har Bistandsnemnda gått til det uvanlige skrittet å anke Norads avgjørelse i denne saken.
Banda er norsk pinsemisjons første misjonsfelt, og denne helgen marker man 90-års misjonsvirksomhet med en tilstelning.

Bekymret over nedskjæringer
Nils Christian Faarlund, som er generalsekretær i Bistandsnemnda, sier til avisen Vårt Land, at han er bekymret dersom Norad begynner å skjære ned bistandspengene. Det kan føre til mindre penger til misjonsorganisasjonene i tiden som kommer. Men han trøster seg med at utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson har vært en sterk pådriver for å øke norsk bistandsengsjement.

Pym ber om 22,5 mill. til U-landsprosjekter

De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM), som regnes som Norges tredje største misjonsorganisasjon, har søkt om 22,5 millioner kroner til sine U-hjelpsprosjekter i 2000. PYM ber om støtte fra Norad til 29 prosjekter. Støtten gjennom Norad utgjør ca. 62 prosent prosent av det totale budsjettet i De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon.

Beløpet fra myndighetene utgjør 80 prosent av prosjektenes kostnader.

Norad krever en egenandel på 20 prosent til hvert prosjekt, noe som iblant er en vanskelighet.

Det er iblant vanskeligere for PYM å skaffe f.eks. 400.000 kroner enn det er for Norad å skaffe sine to millioner.

Prosjekter i 10 land

Det er Paraguay og Kenya som har flest prosjekter i den bistandsavtale PYM gjennom Norsk Misjonsråds bistandsnemnd har fått istand med Norad i 2000. Paraguay og Kenya har syv prosjekter hver. De andre prosjektene er: Swaziland 2, Bolivia 3, Kongo 2, Niger 2, Guatemala 1, Mosambik 2, Uganda 1 og India 2.
Kenya får det meste av bistandspengene, der 6,5 millioner kroner vil bli benyttet. I Paraguay er budsjettet på 4,4 millioner.

–Jeg tror vi kan slå fast at støtten vi får gjennom det offentlige er til stor velsignelse, sier styreleder Rudolf Larsen i De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon. Han er overbevist om at alt det prisverdige arbeidet som er i gang ikke ville bli gjennomført, dersom man ikke hadde hatt bidragene fra Norad.
– Det er viktig å understreke at norske pinsemenigheter drev sosialt arbeid lenge før Norad kom inn i bildet. Det er kun de siste tiårene vi har hatt denne muligheten, men lenge før det bygde norske pinsevenner skoler, sykestuer o.s.v. på misjonsfeltenre, sier han, og tenker spesielt på det store arbeidet som er bygd opp i Kongo.

Drøyer ut misjonspengene
Larsen ser det slik at støtten fra Norad er med på å gjøre midlene fra menighetene drøyere.
– Nå er vi i den situasjonen, at hver krone vi gir til sosiale hjelpeprosjekter på misjonsfeltene femdobles i verdi, sier han. Larsen tenker da på det faktum at Norad gir 80 prosent av prosjektene, mens misjonen må skaffe 20 prosent.
– Jeg tror også støtten fra Norad har hatt en positiv bieffekt. Gjennnom den oppfølging som gjøres av de bevilgende organer, lærer vi oss en hel del om det å drive sosialt arbeid, og får bedre kompentanse, enn det vi hadde før, sier han.
– Hvor høyt vil beløpet på de samlede søknadene fra PYM etter hvert blir?
– Det er det vanskelig å svare på. Jeg tror personlig at vi ligger noenlunde der vi bør være i forhold til den administrasjon og persdonalmessige ressurser vi har. Dessuten er det en annen viktig sak: De sosiale prosjektene må stå i forhold til det øvrige misjonsarbeidet vårt, sier han.
Rudolf Larsen mener at vi ikke må starte sosiale prosjekter for enhver pris.
– Det er viktig at menighetsarbeidet på misjonsfeltene etableres og lykkes først. Vi har sett ved noen anledninger, at der hvor det ikke er en etablert menighetsvirksomhet i bunnen, vil de sosiale prosjektene ha vanskeligheter med å overleve, sier han.