Fredag 18. november ble en uforglemmelig dag for oss. Vårt hjerte var fullt av både sorg og glede, for stunden var kommet da vi skulle begynne på vår lange reise til Paraguay, dit Gud hadde kalt oss. Venner fra vår utsendermenighet. Betaniaforsamlingen i Nyhem. fulgte oss til båten i Göteborg for å gi oss enda et bevis for sin kjærlighet. Blant disse vennene kan vi nevne vår forstander. Josef V. Andersson og hustru. Takk, kjære venner! Vi kommer aldri til å glemme dette!

Reisen over havet gikk svært godt, og den 16. desember kom vi   til   Asuncion. Paraguays hovedstad. Mine foreldre bor i den sørlige delen av Paraguay.og vi feiret julen hos dem. Nyårshelgen feiret vi hos Margaretas foreldre i nabolandet Argentina, nærmere bestemt på øya Apipé Grande i Corrientos. Der har de en voksende barnehjemsvirksomhet. Det var en stor glede for oss å få møte kjente og kjære igjen.

Reisegodset vårt kom fram til Asuncion like over nyår, derfor ble besøket vårt på Apipé Grande svært kort. Det ble ingen lett sak å få tingene våre ut av tollen. De forlangte kr. 25 000 for bilen og en del andre ting vi hadde med. Det tok syv uker før saken var klar, men da var prisen redusert til bare snaue femtedelen. Pris skje Gud! Det var et under i våre øyne og var enda et bevis for at vi har en bønnhørende og trofast Gud i himmelen. som kan gjøre alt hva han vil.                       

For tiden bor vi oppe i Asuncion, der vi har hjulpet menigheten spesielt med deres utpostvirksomhet.   Disse   små gruppene av troende venner har vært helt overlatt til seg selv i lengre tid.

Noen falt fra og gikk ut i verden igjen. Andre stod på fallrepet til å gjøre det samme da vi kom, men det var også en trofast flokk som bad til Gud både natt og dag. Da de fikk høre at vi var kommet tilbake til Paraguay, fastet og bad de at Herren skulle legge det på vårt hjerte å komme dem til hjelp. De fikk også bønnesvar. På  ett  av  disse  stedene, Alborada, var det en venneflokk på 18, på et annet, Trinidad. var det 11. og i Hohenau var det fire, tilsammen  33  venner.  I  de månedene som er gått siden vi kom hit, har Herren velsignet arbeidet på en underfull måte og frelst mange sjeler. En lørdag og søndag fikk vi be med 14 frelsessøkende. Vi har hatt en dåpshandling og venter snart å ha en til.

Vår bønn til Gud er: Send en vekkelse, så menigheten fordobles år for år! Måtte Herren få utta innfødte vitner som han får utruste og bruke som arbeidere i sin vingård! Måtte han også få gjøre det slik at hver menighet kan underholde sine vitner selv! Vi har allerede begynt å bygge ett lokale, men håper snart å få bygge tre til. Nye dører blir stadig åpnet, og sjeler blir frelst. Herren gjør under og stadfester sitt ord ved å helbrede syke og døpe i den Hellige Ånd.

Vår tanke er snart å flytte til San Ignacio som ligger 230 km sør for Asuncion. San Ingnacio er etter forholdene her en ganske stor by. Rundt omkring på alle kanter er det byer og landsbyer, alle uten evangeliet. Vi har også begynt å forhandle med et radioselskap om tid til evangeliske sendinger. Tiden er kort heretter. og evangeliet må ut til den store massen av mennesker. Det er bare sørgelig at IBRA-studioet ikke lenger er her i Asuncion. Det fordyrer programmene for oss — og nedsetter også kvaliteten. Be for oss og for Paraguay at Herren må hjelpe!

Vi takker så hjertelig for alt forbønn og offer, og håper snart å kunne fortelle mer om hva Gud virker her i Paraguay.

Deres medarbeidere

Margareta og Bruno Müller, Stefan Otto.