Kjære misjonsvenner!  Guds underfulle fred!

   Ennå skinner nådesolen fra  det høye —  det er arbeids-vær og tid til å høste. Evighetens morgen  nærmer  seg,  skjønt det finnes millioner av  mennesker som går den i møte uten håp. Å bringe det levende ord til disse som ennå  er i mørke, er vårt høyeste  ønske. Så lenge solen skinner, har vi tro på dens mektige kraft. Vi kjenner  glede og  ro  over å få være på dette felt.  Det har grepet vårt  hjerte  at Paraguay er så forsømt,  også av andre  samfunn  og  misjoner. Da jeg  den siste  tid av vårt opphold i Brasil,  også gjorde en reise til dette  naboland, ble det klart for  meg at her måtte vårt virkested bli. Foreløpig har vi gjort en ringe begynnelse i Ypacaria.  Denne byen ligger sentralt i  det mest folkerike strøk av  landet. Ut fra dette sentrum  kan en nå tre landsbyer, hver  på om lag 10.000 innbyggere. Så snart som  mulig  vil vi  prøve å åpne virksomhet i en  av disse. Om vi var flere ar beidere, kunne vi lettere nå  flere byer. Gud vil også ta  seg av denne sak. «De  som  ikke har fått budskap om  ham, skal se, og de som ikke  har hørt, skal forstå,» (Rom.  15,21). I referatet fra predikant- konferansen leste jeg et av  Morgan  Kornmos   innlegg. Han mener  at om  en  ikke  har merket så mye til katolisismen i vårt fedreland, kan våre misjonærer fortelle hva  de har sett av «dette uhyrets  bakside». Ja, det er sant! og  vi spør: Skal denne mørkets  makt som bare bringer  sine  offer i trelldom, selvpinsler og til slutt et uhyggelig selvbedrag, fremdeles ha tak over  folket? Skal den  hedenske  overtro som en også finner  blandet  med   katolisisme,  fremdeles leve gjennom generasjoner? Herrens ord har hast. La oss  sende det ut  over 

vannene!  Fattigdom  og nød  ser vi  mye av. Det er også et sørgelig kapittel at så stor prosent av barna fødes utenfor ekteskap. Det er ganske vanlig at en mann har flere venninner, og som følge av dette  finner en de tristeste skjebner. Det er også innlysende  at barna som vokser opp i et  slikt miljø, ikke har store  forutsetninger. Vi ber om  forbønn for dette folk.

Leonard Pettersens besøk  i Paraguay har vært oss til  stor oppmuntring. Vi merket  fort at det var en  erfaren  forstander og misjonær som  speidet over områdene. Misjonsgløden brenner varmt i  vår brors hjerte, og vi tror  at hans reiser i Sør-Amerika vil resultere i ekspansjon for Guds rike. Vi fikk noen verdifulle stunder omkring det  mektige  oppdrag:  VINN  VERDEN!  Vår  bror har et  sunt og klart syn på misjonen i sin helhet. Det var og så av stor betydning at Irmano Leonardo, som  han ble  kalt her ute, talte flytende  spansk. Han fikk således verdifulle opplysninger ved selv  å samtale med  de innfødte.  Han talte jo også Guds ord  til dem på deres eget språk.   Pettersen   besøkte  også  Gunvor og Josef Iversen som  arbeider i Caacupé. Også på  deres store felt, som grenser  inn til det område  vi har,  møtte behovene ham. På vegne av misjonærene Iversens og oss selv takker vi menighetene som sendte vår bror  ut. Må Gud velsigne hans reiser fortsatt når han  skal  meddele dere sine inntrykk og opplevelser fra det sør amerikanske kontinent. Vi takker dere kjære venner som også  husker oss i  bønn. Må vi alle være tro inn til han kommer! Da  vil han  sette oss i en enda større  tjeneste, og gi oss en enda  større ære, ikke etter hva vi har vært, eller har utrettet i menneskers øyne, men etter den troskap den enkelte har vist med det pund han er blitt overgitt.      

Deres i Kristus Sigrun og Oddmar  Byberg

Ypacarai, Paraguay.