Jeg vil gjeme få sende en hilsen til de mange giverne som har sendt hjelp til kirkebygget på Eben-Ezer Det som syntes så uforståelig for oss, det har Gud vendt til det beste. Med stor glede og takknemlighet kan jeg nå fortelle dere at kirken snart er fullført, og vi regner med innvielse om ikke så lenge. Gud signe hver enkelt  av dere som har vært med og gjort dt dette har lykkes. Varm takk til dere alle!

Vi får et prektig gudshus, og vi gleder oss mye til å få det ferdig, slik at vi kan samles der til møter Jeg er glad for at kirken blir det første huset vi skal få innvie i kolonien.

Mot slutten av dette året regner vi med å innvie det prosjektet som NORAD har gitt  oss hjelp til. Vi er kommet ganske langt med det nå, og vi ser fram til at det hele skal bli ferdig. Vi trenger så sårt til hospitalet. Dette siste halve året har vært en prøvsom tid. En epidemi har rast blant indianerne, og den har krevd mange dødsoffer. Hele familier er dødd ut før vi har rukket fram med medisiner og hjelp til dem. Flere har kommet fram fra skogen og tydd til misjonen, og vi har hjulpet, så langt vi har hatt midler til det. Flere familier har i lengre tid bodd på misjonsstasjonen hvor de har fått hjelp til å komme seg til krefter igjen. Jeg er glad for de mange som vi har fått være med å redde.

Jeg er fylt av takknemlighet til Gud når jeg ser på utviklingen på Eben-Ezer, fra den ringe begynnelse for syv år siden, da jeg første gang kom inn på området der ute, som da var helt dekket med skog. Mye skog er ryddet vekk, og hus etter hus kommer opp. Mais, manjokka, ris og bønner vokser godt. Her er det fine åkrer, og det er til stor hjelp for de nye familiene som kommer for å bosette seg. Nå har vi 24 familier i kolonien. Vi har plass til så mange til. Litt etter hvert som vi ser oss i stand til å hjelpe dem, flytter familiene inn. Noen har vært i kolonien i

fem år, og de klarer seg godt. De fikk hjelp de første månedene til å starte, og siden er de blitt selvunderholdende. Vi har mange kjekke barn i skolen. Joel underviser tre ganger i uken. Til å begynne med gikk det helst litt tregt for dem, men nå ser det ut til at de får mer lyst til å lære noe, og mange er ganske oppvakte. Joel Bogado har vært i kolonien i fire år, og er til uendelig stor hjelp i misjonen. Han er som en far for alle, og de elsker ham høyt.
 

Han har gjort en kjempeinnsats. Arbeidspresset har vært stort, og vi ser med glede fram til at det skal komme misjonærer for å bosette seg på Eben-Ezer Det som gleder oss aller mest, er  at det ser ut til å åpne seg mer og  mer for evangeliet både blant indianerne og paraguayerne Flere er blitt frelst, og mange vil ha  bibler. Da jeg reiste utover påskemorgen, var det flere indianere på veien De ville være med til møtet ute på Eben-Ezer Jeg kjørte den vesle lastebilen, og de stuet seg i sammen på lasteplanet. Blant dem var også to sønner av ”trollmannen” Simon som døde i fjor. De har aldri brydd seg om møtene våre, så jeg ble så glad over å se dem Vi opplevde et gripende i møte, der Knut Stuksrud talte enkelt og gripende Flere kom fram for å bli frelst, deriblant også disse to ungdommene Jeg var dypt grepet og svært takknemlig til Gud Det har likesom sett så forgjeves ut å fortelle indianerne om Jesus, det har sett ut som om  alt går dem forbi. Men det er ikke forgjeves Noe blir igjen i hjertene, og det spirer, og Gud gir vekst og  frambringer moden frukt.

Finnes det noe større i denne verden enn å se sjelen, disse dyrebare skattene, komme ut av  mørket og inn i Guds underfulle lys? Det er absolutt det største vi kan få være med på, og vår  lovsang, blandet med englenes, når  opp til Guds trone, lovsang til i ham som kjøpte oss fra jorden til i Gud, fra alle stammer, ætter og , tungemål.

Husk arbeidet fortsatt i bønn!