Kjære  misjonsvenner!  

Det  er lenge mellom  hver gang vi lar høre fra oss. Men nå får vi skynde  på med en siste hilsen mens vi ennå befinner oss på Sør-Amerikansk jord.

I skrivende stund sitter vi på toget på vei til sør, for derfra å fortsette vår reise videre til Nor­ge. De  siste måneder har vært gan­ske opplevelsesrike. Etter om lag et års virke i Jujuy hadde  vi gleden av å overlate arbeidet til våre ven­ner Opheims, som  allerede har fått en  god  inngang blant  vennene  i byen. Arbeidet der er i rivende ut­vikling, og det er stadig sjeler som kommer og blir frelst, og dåpsvannet er  i bevegelse.  

For en måneds tid siden hadde vi, Hanne-Berit og jeg, gleden av å besøke Paraguay  etter innbydelse fra  vennene  Bybergs. De  hadde planlagt en del møter med  tanke på vårt  besøk, og det hele var en stor opplevelse. I de to uker vi var sammen,   hadde  vi møter så å  si hver kveld. Det  er et fint arbeid som våre venner  har begynt i Paraguay, og de har tatt opp arbeid på flere ste­der  hvor evangeliet  sikkert aldri har  vært forkynt. Det store kino-lokalet i byen ble leid for en serie møter, og det var en del som trosset frykten for de katolske og kom inn for å lytte til evangeliske budskap. Sangen  og innbydelsen lød ut gjen­nom  kinoens  høyttaler, og hørtes innen en  god rekkevidde. Oppe  i Caacupe hvor Iversen har arbeidet, har Asta Hadland og Gerda  Aardalen hånd om arbeidet mens de forbereder seg for et nytt virkefelt lenger inne i landet. Det var så hyggelig å treffe igjen våre venner  og  nyte deres  gjestfrihet under  vårt opphold der.

  Ekstra hyggelig var det en etter­ middag da vi var samlet ikke min­dre enn ni norske misjonærer. Det  var vennene  Norheims  fra misjo­nen i Paso Cadena, som  var kom­ met ned  for «å trekke frisk luft»  noen dager. Det altfor harde press  der oppe og med liten arbeidshjelp  gjør at kreftene ikke strekker til, og noen dagers avkobling er nødvendig. Hva tid kommer  forsterk­ning for vennene i Paso Cadena?  

Vi hadde gleden av å hilse på en  ny misjonær også. Det var tre må­neder siden Astrid Myrvold  kom fra Nord-Amerika, fra byen Sattle,  hvor hun  har  gått bibelskole og  vært med  i menighetens

evangeliserings-arbeid ved siden av sitt ti­melige virke. Hun har også en del  støtte fra menigheten i Sarpsborg.  og gleder seg over å være ute på  feltet. Vi gir Astrid Myrvold vårt  beste vitnesbyrd, «en sarping uten  svik». 

Etter Paraguay-turen stoppet vi i Embarcacion  noen dager. Derfra besøkte jeg en  del steder og tok farvel med våre kjære indianervenner. I  Embarcacion  tok  vi også farvel med  fam. Pedersen og med Ranveig  Edvardsen som  har syke­stua der. Det var et godt møte, hvor indianerne  med sine vidnesbyrd uttrykte sin begeistring for frelsen og  likeså for den tiden vi hadde vært sammen  med dem. Så var  vi tilbake igjen i Jujuy hos våre kjære venner Opheims og menigheten. Nå  skulle vi til med hjemreiseforberedelser, og dere kan tenke dere at det kom som en bom­be  da Hanne-Berit  måtte  gå  til sengs  i hepatit  (leverinfeksjon). Tidsn  for  avreise var  planlagt. likeså avskjedsfest i menigheten, og så nå dette. Jeg ble nå husmor, sykepleier og barnepleier, og det var  en tung  tid. Doktoren regnet med  om  lag en måned  til i sengen, men  vi fikk i bønnen visshet for at Herren  skulle utfri, og det viste seg at sykdommen   vendte  seg. Da den  fastsatte dagen   for avskjed var kommet,  var vi alle tre tilstede på  festen. Takk og  lov til Jesus! Herren  gjør det umulige mulig.

  Tre dager senere var en hel del av menigheten samlet på jernbane-perrongen  for å  ta avskjed  med oss. De  hadde  instrumenter  med seg og stemte i de herlige frigjorte sangene  vi pleier å synge, og det var  masse folk som stimlet sam­men. Evangelisten Pedro Fedorchuk  tok ordet og forkynte  hele skaren  det herlige frelsesbudskap for å benytte anledningen. Det hele var  en rørende stund for oss alle. Idet toget rullet ut av  stasjonen lød lovsangen til Gud fra dem alle om Herrens bevarelse på reisen.  

Så  sitter vi da her  med  gode minner  og med  takknemlighet  for å ha vært  i Herrens tjeneste, sam­tidig er vi glad for snart å få trå på norsk jord og få hilse på alle våre venner  som  har vært oss så kjære hele denne  tiden. Vel møttl.          

Deres i  Kristus    

Hanne  Berit og Finn Jensen,  Benjamin Oscar.