Vi dro fortrøstningsfullt ned til byplassen for å holde vårt friluftsmøte. En evangelist fra Argentina var med oss denne søndagskvelden   Ikke   mange   minuttene etter   at   vi hadde   begynt,   kom to    soldater fra   politiet   med   beskjed om at vi måtte stoppe møtet. Vi forklarte da at vi hadde politisjefens muntlige tillatelse til å holde slike møter på stedet. Soldatene forsvant, men kom straks igjen med beskjed om at undertegnede måtte komme til politi-stasjonen. Der møtte jeg en svært sint politioffiser som ba oss om å forsvinne straks fra byplassen! Jeg forsøkte å forklare det hele, men ble brutt av, og truet med innsettelse, hvis vi ikke lød hans ordre.

For ikke å lage unødig bråk, ba vi tilhørerne om unnskyldning og avsluttet møtet.

Dagen etter, da jeg snakket med politisjefen om episoden og klaget på ovennevnte politioffiser. fortalte sjefen at vedkommende var spiritist. Dette var andre gangen at denne politioffiseren hadde skapt vanskeligheter for oss, og vi har nå fått skriftlig tillatelse for våre friluftsmøter. Men vi ser en underfull Guds vei også i dette. Herren kan bruke så mange ting for å føre sitt verk fram. Ved denne episoden, som nå er kjent over hele byen, blir vår virksomhet også svært godt kjent og folk søker møtene.

Nå er vi inne i kaldetiden her ute med en kuldebølge nede i 6-7 varmegrader, og dette er svært kaldt til å være i Paraguy. Det er vanligvis ikke så lett for folk å gå ut når det er så kaldt, og normalt er det få møtebesøkende.

Imidlertid har vi under denne kalde tiden, sett at folk likevel kommer og på dåpsmøtet for kort tid tilbake, da fem unge gikk Guds vei, hadde vi fullt lokale.

En fotograf som var tilstede, stod med tårer i øynene og kjempet med seg selv og Gud og spurte en i nærheten om en måtte ha noe skriftlig for å gå fram for å bli frelst. En nevner dette som et typisk eksempel på den uvitenhet som ofte råder blant mange her ute. Derfor er det også så viktig at folk blir kjent med hva Bibelen forteller om denne saken.

Tre av barnehjemsungdommene våre går på den høyere skolen i byen og de har i den senere tid fått være til hjelp for sine skolekamerater, ja, også lærere. De har bl.a.solgt flere Bibler på skolen og likeså lånt ut flere bøker fra vårt nystartede bibliotek. Vi har bl.a. flere av Wilkersons bøker oversatt til spansk, og ofte går disse og andre bøker på rundgang blant mange. Og slik går evangeliet ut og når stadig flere.

I juli måned vil vi gjøre et eksperiment. Tre av brødrene som er kommet lengst i åndelig modenhet vil i denne måneden ha ansvar for hele opplegget av virksomheten, både når det gjelder søndagsskole og møter i hjemmene og i lokalet. Vi selv vil jo selvsagt være til stede på flere av møtene, men det er vennene selv som under denne tiden vil ha det hele og fulle ansvar. Og ved at vi gir dem denne tillit, får de også anledning til utvikling, ja, som en av de tre ansvarlige uttalte:

«Det er jo på denne måten vi kan vokse.» Vi hadde også lyst til å nevne et eksempel som forteller oss klart om verdien av å gi også barna Guds ord.

Broder Henrique er i tyveårsalderen, og er en av de fem som ble døpt sist. Han kunne fortelle at han som liten gutt hadde gått i Ypacarai på søndagsskolen i en tid. Senere kom han bort fra evangeliets innflytelse, og reiste til Buenos Aires for å ta seg arbeid. Etter flere år kom han tilbake til Ypacarai. En av brødrene i venneflokken her som er en ivrig personlig sjele vinner, fikk be med Henrique i sitt hjem for noen måneder siden.

Det levende ordet som ble sådd i barnehjertet, ga sin frukt i sin tid. Jo, det er muligheter i Paraguay! Hvor viktig er det ikke å så ved alle vann. Rundt omkring oss går lengtende mennesker som trenger å bli nådd med evangeliets ord dette forvandlende Ordet som er Guds i lys og Guds kraft.

Vår motstander vil nok gjøre alt for å hindre at evangeliets ord får gå ut, men for Gud er ingenting umulig.