Paraguay er ikke på langt nær evangelisert. Til tross for at mange misjoner og flere pinseretninger i mange år har arbeidet i landet, er det ennå ute i landdistriktene mange mindre byer uten evangelisk forkynnelse.

En skal også ha det i minne at Paraguay i dag er et land som har begynt å våkne opp etter sin lange «Tornerosesøvn».  Turiststrømmen fra nabolandene, spesielt Brasil og Argentinaer nok en av de mange årsaker, samtidig som det er en stadig strøm av emigranter som slår seg ned og skaper grobunn for handel og industri. Og her er det asiatene som dominerer emigrantstrømmcn, spesielt japanere, koreanere og kinesere (Taiwan).

Paraguay har også svært lav gjennomsnittsalder. Med andre ord: Det er barn og ungdom som dominerer folketallet. Dette vil igjen si at prognosen for årene fram vil være en sterk økning av befolkningen.

I dag har vi faktisk bare en såkalt storby i Paraguay, regnet i verdensmålestokk nemlig hovedstaden Asuncion ,mcd sine ca. 500 000 innbyggere. Men det er noen naturlige knutepunkter i landet som om noen få år uten tvil vii være annerledes enn de er i dag.

Det er her vi har de store mulighetene og den store utfordringen. De før nevnte misjoner og menigheter har nemlig for en stor del etablert seg i hovedstaden.

Norsk misjon i Paraguay har imidlertid ikke gått den veien, men heller søkt innover i landet, noe som etter mitt skjønn må være det helt riktige i dagens Paraguay. Jeg vil ikke dermed si at en skal fare forbi større boligsentra for å starte opp en virksomhet «langt bortgjemt i skogene», hvor befolkningen er svært tynn.

Det en gjerne vil ha understreket, er behovet for et strategisk opplegg for en evangelisk intensivering, hvor de store sentra i landet kan bli «hovedbasene» for den åndelige krigføringen.

Men her er vi da inne på noe helt vesentlig: Hvordan drive krig uten mannskap? Det er nemlig dette Paraguay trenger mer enn alt annet, evangelisten, enten de kommer ut som misjonærer, eller de blir tatt ut av landets eget folk. Det viktigste er likevel ikke nasjonaliteten, men at det ligger et brennende kall bak, at en ønsker å gå dit hvor behovene er størst.

Her er det bare Gud som kan hjelpe oss. Men Herren som ser de store

behovene, vil også tale på sin spesielle måte til de vitner som dette landet er i behov av.  Det er også en annen viktig sak som går hånd i hånd med evangeliseringen, nemlig

Menighetsoppbygging

Vår periode, som om noen fåi måneder skal avsluttes for denne gangen, har vært uhyre interessant for oss. Vi har fått se en liten gruppe troende vokse i tall og åndelig modenhet. Etter fattig evne og Guds hjelp har vi forsøkt med systematisk bibelundervisning i de grunnleggende sannheter, slik vi møter dem i Bibelen.

Hvor godt det er å merke når vennene får smak på Guds ord! Åndsdåpen, som flere i venneflokken mottok for en tid tilbake, har hjulpet dem til å få lys over Skriften. Dette er for oss et stort takkeemne. En har hørt og sett triste eksempler på det motsatte, når det som skulle bli en velsignelse og kraft, har fort til fanatisme og splittelse.

Men de himmelske strømmer som vi har opplevd noe av her i Paraguay, vil øke! Det tror vi, og det ber vi om!.Ja, undernes Gud vil i sin nåde sende regnskyll over tørre marker! Men i nettopp i slike tider trenger vi bibeltro vitner som kan være til hjelp og lede strømmen i riktig retning, som kjenner sin bibel og som kan si: «Det står skrevet.»

Som for nevnt, det ligger alltid en fare på lura komme på villspor når Guds Ånd på en spesiell måte faller i Guds menighet, ikke minst blant latin-amerikanere med den følsomme og letthevegelige natur.

Her ei vi igjen kommet til selve behovet: Viltner, enten de kommer ut som misjonærer eller det er nasjonale som er villige til å gå inn som «bygningsarbeidere i verdens mest hedige byggverk:Guds menighet.

Del er e arbeid som krever mye tro og kanskje enda mer tolmmodighet, men som er uhyre interesant. Ingen annen virksomhet kan nemlig erstatte et sundt og rikt menighetsliv der de forskjellige lemmer utfyller hverandre eller de nådegaver som er dem gitt.

Nettopp her i et varmt menighetsliv har vi den beste grobunn for åndelig vekst og modenhet og i dette miljo er det også Gud vil ta ut de redskaper som skal bli fremtidens ledere.

Her har også vi som misjonærer et kolossalt ansvar i dagens Paraguay, nemlig å stake ut den riktige veien og legge en solid grunnvoll etter Bibelens mønster for morgendagens pinsevenner i dette landet.

Må Gud gi oss nåde til det!