En halv tønne med makaroni gikk ned under avskjedsdagen for misjonær Gunvor Westgård i YbyYau.

Men så var det også ca. 150 små og store som kom til fellesmiddag som vennene i menigheten hadde gjort istand. Men det store avskjedsmøtet startet opp allerede ved ni-tiden søndagsmorgen og da broder Candido Figueredo ønsket forsamlingen velkommen, var det nærmest ingen ledig sitte sitteplass igjen.

Møtet varte lenge. Det var så mange som ville bringe sin hilsen og takk til søster Gunvor for hennes innsats. Noen var rørt til tårer. En kjær venn og hjelper skulle forlate dem. Søster Gunvor har vunnet seg respekt blant befolkningen. Hun har vært i stadig aktivitet og har ikke spart seg.

Det er ingen ni til fire-jobb å arbeide i misjonens klinikk. Folk kommer til alle døgnets tider. Og med alle mulige slags tilfeller: Forkjølelse, innvollsormer, verkbyller, sår, tannverk, meslinger, tuberkulose. Og så har de full tillit til at «La doctora» vil kurere alt med sine piller, sprøyter og gode råd. 

 Og det er alt dette de nå vil takke for på avskjedsmøtet. Men ikke alle får sagt det slik de ville, følelser tar overhånd.

Gutten med nistepakken hører vi ikke mer om i Biblen, sa pastor Marcos Moragas i sin hilsen på samme møte. Men det som ble igjen etter ham var velsingelse. Han takket søster Gunvor for hennes innsats blant hans folk.

Ettermiddagens avskjedsmøte i indianerkolonien ble naturlig noe annerledes. Om det ikke var de store skarer, var det allikevel en flokk indianere som kanskje mer enn andre følte takknemlighetikke bare for medisiner, spøryter og omsorg, men også fordi søster Gunvor hadde hjulpet dem til å finne Jesus.

Det var nesten mørkt da vår søster fikk sin anledning til å bringe sin siste hilsen til sine venner i skogen for denne gang på deres eget språk guarani.

Vi som misjon i Paraguay vil takke deg søster Gunvor for din innsats i denne perioden og ønsker deg velkommen tilbake til det folk og det land som Herren har kalt deg til.