Misjonær Lars M. Førland debuterer med misjonsboken «Gjennom Ild». Forfatteren er en erfaren misjonær med flere  års tjeneste i Brasil og Paraguay. Ofte har vi lest misjonsfortellinger i kristelige blader, skrevet av Førland, og jeg for min del har bare ventet på boken som måtte komme.

 Når man leser boken, forstår man med en gang at forfatteren kjenner til og har opplevet mye av det som misjonærparet Erna og Rudolf Weber, bokens hovedpersoner, får gå gjennom som nye misjonærer på et nytt sted. Overgangen er stor. Bak dem ligger de store og varme  avskjedsmøtene. De har sine  drømmer og tanker om det misjonsarbeid de skal ta opp på  det nye feltet. Virkeligheten og  den grå hverdagen er så annerledes. Misjonærene møter motstand og likegyldighet. Det er nok likegyldigheten som gjør hverdagen til Rudolf Weber så hard. Han hadde ikke regnet med at folket ikke skulle vise interesse for det budskapet han ville bringe dem.

  Boken skildrer den reaksjon et fremmed folk føler når en misjonær fra et annet land kommer til deres landsby. Det er ikke lett å bryte med tradi­sjoner som har vært deres liv og religion i generasjoner. Misjonær Lars Førland skildrere livet i landsbyen, på barene, i hjemmene og på gaten. Vi får også et blikk inn i den katolske prestens gjerning og oppgaver.

Den katolske kirke er ute i kamp. Mye nytt strømmer på i lære og praksis, og prestene må ta standpunkt.

Forfatteren gir her et bilde av hvor vanskelig det er å bryte med tradisjonene i den katolske kirke. Det å være tro mot Bibelens lære, kan få store konsekvenser, og skrittet er ikke lett å ta.

Det er med stigende spenning vi leser boken. Kampen mel­lom lys og mørke blir sterkere. Resultatene er små ennå. Mi­sjonærene føler på at de ikke har store seiersrapporter å skrive til sine menigheter og misjonsvenner. Rudolf Weber setter i gang å bygge kirke, og han er med på bygget og arbei­der i solsteken. Dette skal bli noe å skrive i rapporten hjem. Han satser sterkt på å få dette kirkebygget ferdig, og det blir prestisje for ham. Gud må ta ham i skole og vise ham hva som er det viktigste.

  Jeg vil anbefale boken til alle.

Misjonærene vil kjenne seg igjen og huske den første tiden på feltet. Misjonskandidater vil ha nytte av å lese boken. Den gir lærdom og kunnskap om livet som misjonær. For de som er spesielt interessert i Sør-Amerika, gir boken mange opplysninger om folk og for­hold som vi lite kjenner til her i Norden. Misjonsvenner bør lese denne bok med ettertanke. Jeg tror det kan hjelpe dem å forstå situasjonen for våre misjonærer.

Misjonær Lars M. Førland har i sin første bok gitt oss et levende bilde av misjonærlivet. Et vell av opplysninger og tan­ker kommer til oss mens vi leser boken. Jeg tror boken har en stor oppgave som inspira­sjon- og informasjonskilde, samtidig som den er spennende og engasjerende. Jeg var bare litt skuffet over at vi ikke fikk følge misjonærene Weber noe lenger, men vi får håpe at Før­land får tid og mulighet til å skrive flere misjonsbøker.

Erling Andreassen