Kjære KS lesere!

VI har lenge tenkt på sende dere en hilsen fra arbeidet blant paraguayeme. men tiden strekker ikke alltid til det en tenker å gjøre. Det er nå over 6 mnd. siden vi kom til landet en meget interessant tid, hvor vi har begynt lære folket å kjenne og sett de mange behov både evangelisk og sosialt. I sammenligning med de fleste land på det søramerikanske kontinent er Paraguay et lite land, og folketallet er under 2 mill. Landet har meget få misjonærer, ikke bare pinse-misjonærer, men også fra andre protestantiske misjoner er det få som har funnet veien til dette åndelig formørkede land, hvor katolisismen har et sjeldent sterkt grep på folket. Pinsebevegelsen står meget svakt, det er bare noen få mindre menigheter i de største byene. De fleste norske pinsemisjonærene befinner seg den mest folkerike sonen av landet hvor småbyene ligger tett på hverandre med et innbyggertall på 7—19000 og avstanden mellom byene fra 10—20 km. De aller fleste av disse småbyene har liten eller mangler helt evangelisk virksomhet. Stedene kaller på oss som allerede er her, men også på nye misjonærer som er villige til å bryte nytt land i denne delen av verden.  (Bildet: Fra en av de mange gressgatene i Atyre. Til høyre ligger tomten og til venstre folkeskolen.)

Vi takker Gud for de vitner som forbereder seg til utreise fra Norge for ft slutte seg til oss andre l arbeidet her, men behovene for flere er likevel store om arbeidet skal kunne utvides.

Vi har her nevnt det evangeliske behov som er det primære i all misjons-virksomhet.

Som det  sekundære kommer det sosiale arbeid som vel drives på alle våre felt, også her l Paraguay.  Hensikten med denne artikkel er å opplyse misjonsvennene hjemme om de store behov for et utvidet sosialt arbeid her i form av sykearbeid. barnehjem og skolevirksomhet, og om mulig vekke interessen for å støtte arbeidet med forbønner og midler. Uten penger kan vi ikke gi alle de fattige og sultne barna mat, ei heller de syke medisiner og pleie.

Altos — Atyra — Tobati er navnet på tre mer avsidesliggende byer hvor undertegnede sammen med søster Asta Hadland har bestemt seg for å oppta arbeid. Innbyggertallet i disse byene er henholdsvis 10 000 — 8700 — 9700.I den midterste byen — Atyra — finnes det ingen som helst form for evangelist: virksomhet eller sykearbeld av noe slag. ingen lege, ikke noe sykehus. De to andre får delvis besøk av lege, og i Tobati drives fast møtevirksomhet fra vår misjon. Som overskriften viser setter vi i disse dager i gang med bygging for norsk pinsemisjon i byen Atyra. En nydelig tomt i byens sentrum er kjøpt til den lave sum av kr. 970. Tegningene ligger klare, og det første parti med mursten er bestilt. Det er bønnesvar. da det er svært vanskelig & f& pålitelige arbeidsfolk i dette land. Oppførelsen av bygget er tenkt i to nøyer: Misjonærbollg med front mot gaten og kllnikkbygg lenger inn p& tomten. Til dette kommer et mindre bygg hvor det blir kombinert brønn og vaskehus samt eventuell garasje

(Bildet: Fra T. byggmesteren Leonardo, Gerda Aardalen og Asta Hadland med sistnevntes lille adoptivdatter Rakel (15 mnd. gammel). Bildet er tatt på misjonens tomt i Atyra.)

 I første byggetrinn kommer mottakelse, bad og klosett, fødestue og tre sykerom. Om planen skal kunne realiseres avhenger av om nok midler kommer inn hjemmefra. Våre utsender — og endel av vare støttemenigheter har gjort en strålende innsats ved å skaffe til veie midler i form av innsamling og offer, men enda mangler  det en god del for å kunne reise bygget. Gjennom K. S. tillater vi oss derfor å stille oss i køen sammen med våre misjonærkolleger fra de forskjellige felt i verden for å be om hjelp fra det norske pinsefolk som jo er et misjonsfolk. Vil og kan du være med, søster og bror, å reise et barmhjertighetens hus her iParaguay ved hjelp av dine midler? Jesus kommer snart, vi vil arbeide mens det er dag før natten kommer. Det har vist seg så mange ganger tidligere at en ved sosialt hjelpearbeid finner veien til hjertene, og sjelene vinnes for Gud — slik også i Paraguay. Vi vil ikke si at nøden er størst i denne delen av vingarden hvor vi er. Det har vi ingen kapasitet til å uttale oss om, men at nøden er stor og behovene til stede er sikkert. La osa nevne noen eksempler på det før,vi avslutter denne hilsen:

Sist vi reiste opp til Atyra fra Caacupé hvor vi bor, opplevde vi noe meget trist. Da vi sammen med broder Oddmar Byberg i hans jeep nærmet oss byen. ble vi stanset på veien av en forgrått og fortvilet ung mann. Sammen med han ved veikanten stod en litt eldre kvinne med mannens 4 år gamle datter i armene. Barnet var nettopp død... De bad om å få sitte på noen km til hjemmet hvor den ennu uvitende unge moren ventet. Etter at de hadde tatt sete i jeepen fikk vi vite barnets tragiske historie. Det hadde vært sykt noen få dager bare. og den samme morgen hadde faren tatt datteren med til en av de mange «urtedoktorer» som finnes her. Det var ikke liten sum som måtte betales for «medisinen» barnet fikk. Da denne var tatt, begav det lille følget seg på hjemvei i god tro om at nå skulle piken bli frisk. Stor var derfor fortvilelsen og skrekken da barnet døde der på veien. Hva hadde den lille fått? Alt tydet på at det var gift. gitt av «doktoren» i god tro kanskje, kanskje ikke... Vi gråt sammen med de stakkars menneskene og benyttet også anledningen til å vitne for dem om frelsen i Jesus Kristus. Da vi kjørte videre, kom tankene uvilkårlig til oss: Kunne vi ha reddet dette lille barnet om klinikken l Atyra hadde vært en virkelighet? Det haster venner! Hjelp oss å hjelpe dem som er i nød.

Barnemord synes å være vanlige foreteelser blant dette ulykkelige folk. For kort tid siden ble det funnet et barnelik av en nyfødt i elven ikke langt fra oss. Det er ikke første gangen er det blitt fortalt. I Ypacaral hvor Bybergs bor, fant en fisker det samme i elven der for noen dager siden.

I forrige uke kunne avisspaltene presentere oss et rystende tilfelle fra hovedstaden Asuncion. En ung mor ringte en dag på døren hos en tilfeldig frue og bad om lov til å plasere sine to småbarn på 3 år og 9 mnd. i huset noen øyeblikk mens hun selv utførte en del ærender. Dette fikk hun lov til. men før hun forsvant, gav hun sine barn litt medbrakt te. som hun selv sa. Moren kom aldri mer tilbake og barna døde kort tid etterpå. Det viste seg at de hadde fått gift... Du som ber, bestorm nådens trone om vekkelse over Paraguay. Det er kun evangeliet som kan løse fra syndens uhyggelige makt. Takk. trofaste venner, at dere vil være med. Herrens rike velsignelser skal bli den enkelte til del.

Til slutt minner vi om at små og store beløp til klinikken i Atyra kan sendes til misjonskasserer Sveinung Hellebrekke, Lisleheradveien. Notodden. Han vil med glede formidle pengene videre hit ut. Hurtig hjelp er dobbel hjelpl