Misjonærer fra Bodø til indianerne i Paraguay

Filadelfia menigheten i Bodø hadde i helgen 28.—29. august avskjedsfest og innvielsesmøte for misjonærene Rudolf og Brit-LajIa Larsen. Dette ble karakterisert som en historisk begivenhet i menigheten da det er første gang pinsemenigheten i Bodø kan være med og sende ut sin egen misjonær. Rudolf Larsen har vokst opp i menigheten og er en ekte Bodø-gutt. Han har hentet sin kone fra Tranøy i Hamarøy slik at det er to gode representanter for Salten som ca. 20. september setter kursen for indianerne dypt inne i Paraguays skoger.

Avskjedsfesten lørdag ble ledet av eldste Frits Nystad. Han kunne ønske over 100 mennesker velkommen til festen og et spesiellt velkommen til misjonssekretær Hans Svartdal i Pinsevennenes Ytremisjon. Han kom opp fra Oslo for å foreta innvielsen av misjonærene. Ellers var det møtt fram representanter for menigheter fra Tromsø, Lødingen og Narvik i nord og Bjerka og Mo i syd.

Etter talen ble det innbudt til fest-dekkede bord og festkomiteen hadde virkelig gjort et storartet arbeid for at også denne delen av festen skulle bli så vellykket som mulig.

Under bespisningen var det flere som benyttet anledningen til å bringe personlige hilsener til misjonærparet og menigheten. Vi merket oss Nella Kristiansen, Fauske, Henry Spjelkevik, Bjerka, Astrid Storli, Hattfjelldal, Willy Berntzaa, Mo. Likeså var det flere av menighetens medlemmer som brakte sine hilsener og fedrene til misjonærene hadde også noen ord til barna sine.

Til slutt avrundet Rudolf og Brit-LajIa festen med hver sin personlige hilsen hvor de kom inn på kallet og uttrykte sin glede over å ha fått sagt ja til oppgaven. De var også glad for de mange løfter om forbønn som var gitt.

Misjonssekretær Svartdal holdt festtalen og talte over emnet Den letende Gud ut fra Esaias kap. 6. «Hvem vil gå for oss?»

Innledningsvis kom taleren inn på hvilken stor begivenhet dette er for menigheten i Bodø og for pinsevekkel-sen i Nord-Norge. Tenk å kunne sende et ungt ektepar ut til Paraguay for å kunne være med og forkynne evangeliet! 

Videre sa han at Gud alltid har vært avhengig av mennesker. Mye kan Han gjøre uten menneskehjelp. Han skapte i sin allmakt, men Han ba mennesket å passe på det Han hadde skapt. Helt fra begynnelsen av har Gud innbudt mennesker til samarbeid. Bibelen sier at vi er Guds medarbeidere!

Moody har sagt at Guds verk avhenger av tre ting: Gud, mennesket og metoder. Hans metode er menigheten. Det er Hans verk og de lover Han har gitt gjelder hele veien. Vi ser at selv mennesker som hevder å ikke tro på Gud allikevel tror ved f. eks. å plante om våren. Bibelen sier at mennesker planter, men Gud gir vekst. Derfor har Gud mennesker på mange steder for at Hans verk skal gå fram.

Gud er på leting etter menn og kvinner, sa taleren videre. Han var på leting i Bodø og her fant Han en ung mann og en ung kvinne som Han ba gå ut til indianerne i Paraguay. Herren så nøden der ute og Han så at Han kunne bruke dem der. Det er derfor viktig at de som kjenner at Herren leter etter dem er villig til å svare ja til å gå når kallet lyder, sa Svartdal til slutt.

Søndag formiddag var Filadelfia på ny fullsatt til innvielsesmøtet. Eldste Asbjørn Breiland ledet og det var innledning ved forstander Willy Berntzaa fra Mo.

I sin innvielsestale talte misjonssekretær Svartdal over emnet: «Guds håndslag til lokalmenigheten». Han hentet sitt utgangspunkt fra den første misjonærinnvielse vi kjenner i Ap.gj. 13, l—4. Her sendte menigheten i Antiokia ut de første misjonærer til hedningene. I dag er det Bodø som har fått dette håndslag fra Gud for å kunne sende å kunne sende ut nye misjonærer til mennesker i Paraguay.

Gud bruker lokalmenigheten som et redskap for utsendelse av misjonærer. Han har folkene i sin menighet og Han bruker dem i menigheten som stiller seg villig til å gå for Ham. Ofte kan vi mene at det er mer bruk for dem andre steder, men Gud ser nøden og Han kjenner behovene rundt om.

Svartdal kom inn på flere ting i forholdet mellom menighet og misjonær, både tjenesten her hjemme for å holde dem i arbeid ute på misjonsmarken og tjenesten der ute i forhold til hjemmemenigheten. Til slutt kom taleren inn på at misjonæren er til inspirasjon for menigheten når han kommer hjem. Menighetene blir styrket ved misjonæren. Bibelen forteller oss at menigheten vokste i tall når misjonærene kom hjem igjen. Slik skal vi ha tro for også i dag at det vil skje.

Etter talen ble selve innvielsen foretatt. Misjonærparet knelte mens eldstebrødrene i menigheten sammen med de tilreisende predikanter la hendene på dem og ba for dem. Det var et hellig øyeblikk hvor vi merket at Gud var nær og stadfestet sitt Ord gjennom tunger og tydning

Til slutt i møtet fikk misjonær Rudolf Larsen ordet. Han kom i et engasjert innlegg inn på nøden i verden og mente at vi som kristne står i gjeld til dem som ennå ikke har hørt evangeliet om Jesus. Vi må satse nå ellers får vi skyld på oss.

Filadelfiamenigheten kan se tilbake på en helg med rike møter og mye folk samlet. Likeså ble det samlet inn store offer til misjonen og til menigheten og en gave til misjonærfamilien. Menigheten ser fremtiden lyst i møte og velger å satse for at Guds verk skal gå fram i Bodø og omegn.

Tekst og foto: Gunnar Harkestad 

Orginal-artikkel

Notat fra Værøy