Nok en begivenhet av de mer sjeldne fikk vi være med på søndag den 21. mars 1968. Da ble nemlig lokalet her i Ypacaral innviet til Guds saks fremme.

Det var broder Oddmar Byberg som ivret for å få opp et gudshua i byen, og i samarbeid med hans menighet i Sandnes ble en innsamlingsaksjon satt i gang som jo også gav et godt resultat. Så har også lokalet kommet opp på   rekordtid   under   broder Bybergs kyndige ledelse. Arbeidet begynte på den aller varmeste tiden i januar, og denne sommeren har vært ekstra varm, gradestokken har stått konstant på 35—40°. Men arbeidet på kirkebygget ble ikke stoppet av den grunn, og i løpet av snaue tre måneder stod det ferdig til alles glede. Dvs., ennå mangler det undertak og glassruter i lillesalen, likeså har vi ennå ikke fått ordnet med elektrisk installasjon i kirkebygget. Det hadde også vært ønskelig å få noen pene stoler i stedet for de få benkene som vi har. Det er å håpe at det vil lykkes å få ordnet dette om ikke så svært lenge, da det hele bare er et økonomisk problem.                        !

Lokalet, som bare ligger få meter fra den store hovedveien. til Asuncion. er godt synlig for alle de hundre av mennesker som passerer stedet i løpet av en dag.

Innvielseshøytidenr fant sted, som nevnt, den 21. mars og det var en ekstra stemning da i hornmusikken fra hovedstaden åpnet samværet utenfor lokalet med fengende toner. Folk samlet seg omkring inngangsdøren, og etter bibellesning og bønn, åpnet broder Byberg det nasjonalfargede båndet i rødt, hvitt og blått. Møtet fortsatte så inne, og flere benyttet anledningen til å komme med sine hilsener og gav anerkjennende ord om det vakre lokalet som nå kunne tas i bruk. Foruten hornmusikken fra Asuncion. var også pastoren for menigheten innbudt.

Likeledes var flere misjonærer til stede. Anna Strømsrud, Ingrid og Knut Stuksrud, Asta Hadland. Gerda Lillian Aardalen og Gunvor og Josef Iversen. Etter innvielsesmøtet ble de tilreisende, i alt ca. 60—70 venner, traktert med brød og saft oppe på barnehjemmet som ligger bare noen få hundre meter i unna. Vi kjørte også rundt med hornmusikken og høyttaler for å gjøre kjent ettermiddagsmøtet, hvor det skulle være dåp og avskjedssamvær  for  Bybergs. Det ble også overfylt lokale i dette møtet, og mange var det som for første gang fikk overvære en bibelsk dåp. Syv venner ble begravet med Kristus. Blant i kandidatene var også en bror av i evangelist Leonardo Alderete. Broder Johannes som han heter, har jo arbeidet for misjonen som . murer i nesten et år, og i de siste månedene på lokal-bygget. På et lite husmøte fikk han et radikalt møte med Kristus, han ble herlig frelst, og nå vitner han på møtene sammen med sin bror Leonardo.

Etter dåpen gikk vi direkte over til avskjedsmøtet. Bybergs har i de siste tre årene arbeidet her i byen og distriktet og har gjort et godt arbeid. Nå når tiden var inne til å bryte opp, kunne de overlate oss et prektig gudshus til hjelp for det videre arbeid her på dette felt. Mange var også framme under dette samværet og gav våre venner gode avskjedsord og avskjedsgaver. Til slutt i møtet fikk så våre venner ordet og takket for rike og gode år i Ypacarai.

Gildt var det at vi var samlet så mange norske misjonærer denne dagen og den Hellige Ånds nærvær var merkbar til stede da vi som avslutning sang sammen med de innfødte venner den kjente himmelsangen: "Når de frelste toger inn". Vi ønsker Guds rike velsignelse over familien Byberg og ønsker dem en god og rik hviletid hjemme.

Også   på   kveldsmøtet   var mange samlet, et møte som spesielt skulle være til hjelp for de ufrelste. Vi er glad for at vi i framtiden kan innby folket til et trivelig og pent lokale, og vår bønn er at mange måtte finne Jesus som sin venn og frelser.