Det
er gått altfor lang tid
siden vi sist sendte en hilsen,
men det er det samme problemet
for oss, som for flesteparten:
tiden strekker ikke til.
Ved
Guds store nåde står
alt bare bra til, og det er
herlig å få være
med i striden! Ja, for strid
er det — kamp om sjelenes frelse!
Det er mange «hender»
utrakt for å gripe tak
i sjelene i dag, det får
en til stadighet erfare. Og
det er heller ikke de store
skarer som lar seg gripe av
evangeliets budskap. Men når
en tenker på at Noah arbeidet
i 120 år uten å
se en eneste omvendt og uten
å bli mismodig, så
kan jo heller ikke vi miste
motet. Men Paraguay har aldri
opplevd en virkelig vekkelse,
og det er det vi ber om og venter
på. Vi har vært
så heldige og hatt flere
besøk i den senere tid,
bl. a. har vår kjære
bror, Bruno Müller, som
er pastor for menigheten i Paso
Cadena, besøkt oss 3
søndager på rad.
Den ene søndagen hadde
vi som tekst i søndagsskolen,
Baal og hans profeter, og om
Elias hvis offer ble oppbrent
av himmelens ild. Resultatet
av denne søndagsskoletimen
ble at en litt eldre dame dagen
etterpå samlet sammen
alle sine santos (helgenfigurer)
og laget et stort bål
ute på gårdsplassen.
Halleluja! Måtte det gå
samme veien med resten av «husgudene»
rundt omkring. Katolikkene har
jo en helgen for hver dag i
året, så det er
mange nok å velge mellom.
I de såkalte «santerias's»
er store glassdisker og vegghyller
fulle av slike helgenfigurer
og madonnaer i alle størrelser,
som en kan få kjøpt
fra 25 øre og oppover
til svimlende priser. Det er
helt nifst om en skulle komme
til å forville seg inn
på et slikt sted hvor
tusenvis av malte øyne
stirrer dødt på
en.
En
annen søndag, på
et utpostmøte, fikk familien
besøk av en slektning
som er spiritist. Det pussige
sammentreff var at han hadde
akkurat det samme navnet som
trollmannen i Apostlenes gjerninger,
nemlig Simon. |
|
Han
kom kledd i fullt utstyr, en
lang svart kappe med bittesmå
knapper sydd fast over det hele,
og med krone på hodet.
Han kom i flott bil, for han
har tjent seg til milloner på
denne avskyelige «forretningsvirksomheten»
sin. Han holdt et svare leven
og tilslutt ville han falle
på kne for Josef, men
da syntes Josef det fikk være
nok. Det er Gud vi skal tilbe
sa han, la oss be alle sammen.
Og dermed falt de alle på
kne, og det ble et bønnemøte
av de sjeldne, alle ropte og
bad til Gud, og det ble aldeles
for hett for trollmannen Simon,
som stakk av og
ropte av full hals: «Falske
profeter, falske profeter!»
—
Neste
søndag har vi velkomstfest
for Bergljot og Olav Norheim,
som nylig er kommet ut. Da må
vi antagelig sende ut innbydelseskort
som inngangstegn, for ellers
vil nok lokalet bli altfor lite.
Når det er fest, vil alle
komme!
Vi
har sett på flere tomter,
og det er mange som ligger ganske
bra an og til rimelige priser.
Vær med oss i bønn
angående denne sak, kjære
venner.
Løsenet
er å få et eget
lokale, da det vi nå leier
er blitt overdratt til en slektning,
og vi vet ikke hvordan denne
vil stille seg til fortsatt
utleie. Det er ikke så
lett her i Caacupé, den
katolske høyborgen i
Paraguay, å få leid
et lokale for evangeliske møter,
det har ingen god klang i de
flestes ører. Og selv
om de skulle sympatisere med
oss, så tør de
ikke vise det. Det kan koste
dem jobben deres, eller om de
skulle ha en forretning, ville
de miste kundene sine osv. Derfor
var det beste om vi med tiden
kunne få satt opp et eget
lokale. Be med oss over saken,
kjære misjonsvenner.
De
beste hilsener fra deres utsendinger
i Caacupé,
Gunvor
og Josef Iversen,
Lem
og Astri. Mcal Estigarribia
63,
Caacupé,
Paraguay.
|
