Det var et hardt slag for arbeidet da Tranqilino i Olimpo døde, men Gud sendte oss en ugift ung mann i hans sted, nemlig Victoriano Ozuna. Det er ikke så greit å være ugift evangelisk arbeider her i Paraguay, og en kan nesten si at det ikke er forsvarlig å sende ugifte brødre så langt vekk og alene ut i kampen heller, men Victoriano var den eneste som kunne reise opp. Det er nemlig få arbeidere i dette land. Han var ydmyk og arbeidsom og vant tillit, han ble bevart fra alle vanskelige ,,skjær i sjøen".

Menigheten på stedet likte ham, og det gjorde de utreiste også. Han fikk være til velsignelse, men det ble ikke mye av denne verdens gods som ble ham til del. Da Gud gav ham en søster a leve sammen med, måtte han låne penger for å kjope brudgomsdressen. Menigheten på stedet gjorde festen for ham, og ikke mange far den opplevelse å ha en katolsk biskop og sokneprest til stede ved sin vielse. Da vielsen fant sted, var både biskop og sokneprest plassert på første benk, og de fulgte nøye med.

Tenker en på Paraguay, og at vår menighet representerer pinsevekkelsen, var det enda mer et særsyn. Pastor Leonardo Alderete som foretok vielsen, følte seg svak overfor de ",høye herrer", men Gud hjalp, og det gikk igjennom. Biskopen var endog med i hjem- met i tilstelningen etterpå.

Selv om dette antagelig hadde sin årsak i biskopens syn på ekumenisk arbeid, og at brudens familie hadde innvirket til dette, de er nemlig svært katolske og preste-vennlige, sa er vi takknemlig for at Gud åpner vei inn til alles hjerte. Vi har tro for at mange av de katolske prenter skal bli frelst oy begynne a forkynne Ordets klare vei til frelse, nåden i Kristus. Det er sikkert to strømninger i dag. Den ene består av kalde, sløve kristne som søker tilbake til kato- lisismens sanselige og døde sere- moniliv, den andre strømmen består av vakte katolske prester, nonner og menighetsmedlemmer som søker til urkristendommens kraftkilder og lar seg lede inn til Andens rike liv og velsignelser.

Victoriano skal nå overta et annet arbeid, og en annen bror, Ezequiel Moragas, skal fortsette, om Gud vil, i Olimpo. Vil du ta denne byen med i dine bønner og alle Paraguays byer, som så sårt trenger evangeliets klare lys? ,,Nå er det tiden til å søke Herren." Hos. l O, 12.

Byen Olimpo ligger nord i Para- guay og ved elven Paraguay. Det gleder meg a fortelle Korsets Sei- ers lesere at nedover hele elven Paraguay er det store muligheter for evangeliets utbredelse. Olimpo med sitt snart ferdigbygde lokale og en liten gruppe troende kan bli et fint kontaktpunkt for et effek- tivt arbeid langs elven.

Vi er glad over den interesse som vises for arbeidet i Paraguay, og vi tror at mange også skal høstes inn fra disse større eller mindre steder langt her inne i hjertet av Sør- Amerika. Gud holder på å ta seg ut en menighet for sitt navns skyld. Det er forresten underlig at et arbeid har tatt form så langt nord, hele 697 km fra hovedsta- den i landet, men det er klart at Gud har sin plan og mening med det.

 Olimpo ligger på Chaco-siden, dvs. på den vestlige side av Paraguayelven, som deler landet Paraguay i to. Chaco-Paraguay har i likhet   med   Chaco-Argentina mange indianere. Også i Olimpo er det indianere. Roberto Prado som vi sendte opp for å besøke stedet i fjor, søkte kontakt også med indianerne og forkynte evangeliet for dem.

Så vil vi da be om at vår nye bror må en rik inngang og framgang i arbeidet. Vil du be om at Herren driver ut mange nye arbeidere til disse kanter av vår nødstilte jord!

Like utenfor byen vi bor i, heter et sted Hugua Po'i. Her virket i sin tid en misjon eller menighet som kaller seg Den nytestamentlige menighet. De har et lokale som de i lengre tid har bedt oss å ta over for en pris de satte på eiendom, men deres arbeid har ebbet ut, og lokalet vil forfalle dersom ingen tar seg av det. Først bestemte vi oss ikke å kjøpe det, men så ville vennene  på stedt så gjerne ha det, og så slo vi til. Det er et ganske alminnelig lokalbygg, med trevirke og stråtak som bestanddeler. Tenk om vi kunne få en nytestamentlig   menighet  her, bygd opp av åndelige Stener, og der Jesus er selve hjørnestenen! Det har gått mye folk på møtene, og vi har tro for seier.

En må vel si at det er forholdsvis lett å virke i Paraguay nå, slik i det ytre. Ofte kan en høre uttalelser som: ,,De evangeliske arbeider mer" (enn de katolske), ,,dere er bra folk", og ,,dere lever et bedre liv" o.l. Men vi vet at sympati og paraguaysk diplomati ikke er nok. Her må et guddommelig inngrep til i hvert hjerte. Myndighetene legger ingen hindringer i veien for det evangeliske arbeidet. Tvert om! Og vi har ikke tenkt å gi oss. Ordren gjelder også paraguayeme og indianerne: ,,Nå er det tiden til å søke Herren."

Her i Concepcion ble det for år siden satt opp et lokale som har en sal på 8,85 X 5 m og med et lite rom og kjøkken bak. Foreløbig er lokalet stort nok, men når en tenker på denne store byen som ifølge en geografi av 1964 teller 33.883 innbyggere, vil lokalet bli altfor lite dersom en skulle gjøre en kampanje e.l. Nylig fikk vi tilbud fra naboen om kjop av en parsell, men vi har måttet avslag, da vi ikke kunne dekke beløp kjøpesummen utgjør.

Siden lenge før jul har vi hatt bønnemøter hver kveld i 1okalet og vi merker at Gud hjelper. Her må den Hellige Ånd kom unnsetning.  Menneskekraft bare forvirre. Det er forresten merkelig hvor harde de paraguayske byene er med all sin vennlighet og åpenhet. En føler en har med sterke åndsmakter å gjøre. Det trengs også her hjelp fra der hjemme i bønn og offer. Gud har sin plan. Må vi være være villige å følge den!

Vil du be for oss her i Nord- Paraguay? Ordet sier: ,,Så eder en sæd som rettferdigheten krever, få eder en høst etter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder." Hos. 10,12.

Deres for sjelenes frelse,

Gunvor og Josef Iversen, barna,

Casilla 54, Concepcion, Paraguay,

Sør-Amerika.

Misjonskasserer: Josef Svartdahl,

Boks 59,1700 Sarpsborg.