 Kjære
menighet. Jesu underbare fred.
Mens regnet plasker
ned, og lyn og torden gjør
det livlig rundt oss, vil vi
slå av en liten prat med
dere igjen.
Det er 2. påskedag,
men det er ikke hellig-dag her.
Det har vært en stille
og god påske. Det er politisk
ro i landet, og vi har full
frihet til all evangelisk virksomhet,
både inne og ute og over
radio. Dette er jo en stor velsignelse,
men også et stort kall
til oss, og en utfordring til
å benytte den åpne
dør.
Palmesøndag
hadde vi en stor dag her i Caacupé.
Da feiret vi 1-års jubileum
for innvielsen av møtelokalet
ved Evangelie-Senteret her.
Samtidig var det avskjedsmøte
for skolestyrer ved den norske
skole her, Thorleif Overhalden
med familie. De reiser nå
hjem etter endt periode her
ute. Lokalet var helt fullt,
og det ble en stor høytidsdag
for oss hvor mange priste Gud
for Hans storhet og godhet.
Vi hadde også gleden av
å ha Overhaldens som gjester
i vårt eget hjem den dagen.
På et sted
som heter Almada her i Caacupé,
har vi fått være
vitne til en underbar frelsesopplevelse.
Vi har et troende ektepar der
fra før. En dranker av
en familiefar, var meget slem
når han var beruset. Da
måtte barna rømme
ut i buskene og gjemme seg der,
for ikke å bli slått
fordervet. Men her en dag møtte
han «høvdingen
over Herrens hær»,
og han befridde ham og gjorde
ham til en ny skapning. |
|
Halleluja, nå
er også hans kone blitt
frelst. Hun stråler nå
som en sol i takknemlighet over
hva Gud har gjort for henne
og hennes mann. Barna deres
er nå som små glade
sommerfugler, som springer omkring
i lykke. Hans mor er blitt så
glad over forandringen, at nå
vil også hun bli frelst.
Jo Gud være takk at Jesus,
den himmelske lysbærer,
han formår å spre
mørket og løse
fra syndens bånd.
Skjærtorsdag
hadde vi en meget gild stund
her. Vi hadde da møte
med et kjærlighetsmåltid
og med brødsbrytelse.
Vi hadde kjøpt inn litt
kjøtt, grønnsaker
m.m. og laget til det vi her
kaller en Cena (det er middag),
og vi pyntet og dekket til i
storesalen. Det var også
tilstede en kjenning fra tidligere
tider, som nå var skilt
fra sin kone. Han ga uttrykk
for at han ville snakke med
meg. Tidlig Langfredag dro jeg
opp til ham. Under samtalen
kom det fram at han hadde i
sinne og reise til sin tidligere
kone og ta hennes liv i denne
påske. Det er også
underlig med Åndens ledelse.
Under møtet torsdag hvor
han var tilstede, ble hans tanker
åpenbart gjennom forkynnelsen,
uten at vi da viste noe. Han
lovte å komme på
vårt møte søndag,
med uteble. Vi håper at
Gud får befridd ham fra
disse mordtanker, og at Jesus
får ta hånd om hans
videre liv. Verden er så
full av vanskeligheter og ondskap,
og det er bare et virkelig møte
med Jesus, som kan hjelpe folket
her, som ellers i verden. Vi
må holde fram livets ord
venner. Det er det verden trenger.
Vær tro inntil døden,
sa Jesus.
Med dette hilser
vi fra deres utsendinger i Paraguay.
Gunvor, Josef
og barna
|
