Da vi reiste fra Paraguay denne gangen hadde vi igen misjonærer å sette inn som ledere av arbeidet. Det var så hyggelig at en av de kvinnelige  misjonærene  kunne være med på avskjedsmøtene Men det var også alt. Ikke slik å forstå at vi ikke ville ha misjonærer, men det kom ingen Vi ventet forgjeves Ingen forsterkning kom.

Da vi kom til byen Concepcion, måtte vi straks se oss om etter en medarbeider på grunn av arbeidsbyrden. Marcos Moragas fra ”Km 21” ble kalt inn til byen og ble vår medarbeider der Vi døpte den første dåpskandidaten, og siden ble det han som døpte. Vi skal ikke rose oss av å være framsynte, men det ble slik alikevel. Han tjente også ved brødsbrytelsen ofte, og snart gled han inn i arbeidet og utviklet seg.

Da vi da stod for tur å dra hjem til Norge for å koble av, var det en glede å vite at Marcos var kjent med hele arbeidet og kunne settes til å ta over ansvaret når ingen misjonærer var å oppdrive.

En av de tingene vi fryktet mest i Marcos' tjeneste, var forholdet til de andre brødrene. Det er ikke slik å forstå at Marcos var vanskelig, men det kunne kanskje være andre som hadde lyst til a styre litt, og da kunne det jo bli vanskeligheter.   Han hadde to medarbeidere i byen og flere evangelister ute i distriktene.

 Det første brevet fra ham var meget optimistisk, idet nye sjeler ved korsets fot og bra med folk på møtene. Slik har det holdt på. Misjonærer som har besøkt stedet, gir ham godt vitnesbyrd. Det er klart at de ser på ham etter paraguayske forhold og i forståelse med hvordan det er i sin helhet i landet. Siste brev fra Marcos var særs oppmuntrende med opplysninger om arbeide har mange dåpskandidater, det er  stormøter på programmet osv.

Før et arbeid kommer igjenge, kan det ha sine vanskeligheter, selvfølgelig kommer noen siden også, men det er underfullt å se at innfødte kan vokse seg fram, ta ansvar  føre verket videre fram på egen hånd.  Gud velsigna alle våre paraguayske predikende brødre! Vil du ta dem med i forbønner^?

Når alt kommer til alt, er det de som mer og mer må ta ansvaret og føre verket videre fram inntil Jesus kommer, uten dermed å forringe den store innsat misjonær kan gjøre, ikke minst i dette guaramfolkets rike, som ennå har så få troende og på mange måter må betraktes som et  nybrottsfelt med de mange forskjellige behov.

Vi gleder oss nå til snart å reise ut igjen etter en deilig tid i hjemlandet Skulle noen bli minnet  om  å  gi  noe  til vår utreisekonto, kan det sendes til Josef Svartdahl, boks 59, Sarpsborg, eller Filadelfia Ytremisjon, postgiro 93006, merket ”Utreise penger"

Gunvor og Josef Iversen Levi, Astri og Heidi.