Agustin Estigarribia

De metoder som menigheten kan benytte seg av i evangeliseringens tjeneste, er mange. Man kan vanskelig sette en metode opp mot en annen og si: «Denne er best.» Men man gjør neppe noe galt når man fastslår at forkynnelse via de forskjellige massemedia er et mektig våpen menigheten kan benytte seg av i å utbre Guds rike. Deriblant er radioen, et middel man i enda større grad kunne benytte seg av i de områdene der det lar seg gjøre, bl. a. på våre misjonsfeltet.

At radioarbcidet er lønnsomt og fruktbærende, er det mange bevis på. Mange er de som i årenes løp har blitt frelst gjennom å lytte på evangeliske program, ikke minst her i Sør-Amerika hvor radioen er et allemannseie. I den mest fattige hytten hører tansistorradioen med til inventaret.

El gripende tilfelle hadde vi i fjor i P. J. Caballero mens vi var der på besøk. Hver lørdag ettermiddag sendes direkte program som er støttet av IBRA. Mens pastor Marcos talte, var det en ung mann på sykehuset som kom i syndenød, og som da han hørte Filadelfias adresse kledde på seg og gikk hjem til pastoren. Da så Marcos kom hjem fra den lokale radiosenderen. satt det allerede en frukt av programmet og ventet på ham.

En annen av radioarbeidets mange ringvirkninger har vi nylig fått merke her i Ypaearai. IBRAs mann i Paraguay. Inge Bjornevoll. kom for noen uker siden for å presentere for menigheten et lytterbrev. Fra Pirayu, en liten by som ligger 12 km fra Ypacarai. hadde det kommet et brev fra en familie som bad om åndelig hjelp. Inge lokaliserte forholdet, og det viste seg at det var troende som var i sterkt behov av menighetsfellesskap. Sammen drog vi så på besøk til familien en dag, og maken til varm mottakelse skal en lete lenge etter. De hungret så etter brodersamfunnet at vårt besøk ble kalt "en Guds gave" av kona i huset.

Det viste seg at de var blitt døpt i en menighet i Asuncion for flere år siden, men de siste fem årene hadde mannen ligget til sengs i leddgikt, så kontakten med hovedstaden hadde etterhvert blitt brutt.

I et helt år hadde de så hatt som bønneemne at de måtte få kontakt med andre troende som også kunne føle ansvar for stedet ved å ha møter der. Så da Inge første gang besøkte dem, ble det jubel i den vesle stua for handpåtakelig bønnesvar fra himmelen. Inge lånte dem også en av IBRAs kassettspillere og flere kassetter med innspille program, og den har vært ivrig brukt til å gi evangeliet til naboer og bekjente på stedet.

Hver onsdag kveld er vi nå ut ifra menigheten i Ypacarai i hjemmet til våre nye venner og har møte. Dette har kastet nytt lys og nytt mot inn i tilværelsen til hele familien, så mannen som i fem år hadde vært sengeliggende, helt forkrøplet av gikt. kunne sist onsdag fortelle oss at han kunne bevege armene. og han hadde til og med vært oppe og ute. I går kveld da vi påi ny var i Piayu på møte, møtte det oss et gledelig syn. Mannen satt da påkledt på en stol og ventet på oss. Styrken ser ut til å komme gradvis tilbake. En bekjent som hadde sett ham ute, begynte å gråte, for han trodde ikke det var riktig det han så. Men broderen selv smiler og sier at Jesus nok kommer til å gjøre ham helt frisk. «Det er så rart å være ute og se plantene og gårdsplassen.» sa han. ««Jeg kjenner meg nesten ikke igjen etter fem år på soverommet.»

Pris skje Gud. slikt gjør Jesus! Gledelig var det også i går da familien bad om medlemskap i menigheten i Ypaearai. «Vi orker ikke lenger å være utenfor fellesskapet og en forstanders omsorg.» sa de. «Jesus har sørget for oss som den gode Hyrde inntil i dag, men vi trenger en jordisk hyrde også.»

Dermed har den vesle menigheten her i Ypaearai foreløpig fått fire nye medlemmer, og dessuten et utgangspunkt for evangeliets forkynnelse på et sted der katolsk tradisjon og overtro står sterkt. IBRA Radio banet veien! Du som også gir av dine midler til radiomisjonen. har fått et nytt bevis på at du er med i en viktig arbeidsgren. All misjon ut fra menigheten lønner seg, også radiomisjonen.