Gled dere med oss, kjære misjonsvenner og takk Gud! Vi har fått ha vår første dåp her i byen, Caacupé!

Ved en tidligere dåpshandling på feltet vårt her reiste vi inn til hovedstaden og fikk døpt vår kandidat der. En søster var det, mor til 8 barn, som fremdeles lever med sin Gud.

Men da vår bror Leonard Pettersen skulle besøke oss på sin Sør-Amerika-reise, ville vi gi ham den ære å døpe, og for oss ville det jo bli en vel signelse å få ha dåp nettopp her hos oss. Vi har hatt flere dåpskandidater, men når dagen har kommet, har det alltid blitt noe i veien. Men det var to vi mente kunne bli døpt ved denne anled ning, den ene en pike på 11 år og den andre en kvinne ved de 50, Sara og Maria. Det er mange som har bibelske navn i katolske land som f. eks. her i Paraguay, hvor statsreligionen er  katolsk, dirigert av paven i Rom. Sara er datteren til «hermana» (søster)

Isabel, den første som ble døpt etter at vi begynte her. Det er like herlig her ute som hjemme når barna følger foreldrenes spor på de «gamle» stier. Noen dager i forveien hadde vi funnet ut stedet hvor vi syntes det passet å døpe, og på dåpsdagen ordnet Oddmar Byberg og Finn Jensen til et lite avkledningsrom av presenninger ved bekkekanten. Jensen besøkte oss på grunn av at en av arbeiderne i Embarcasion hadde et ærend til Asuncion, hovedstaden her i Paraguay, og så slo Jensen følge for ommulig å være til hjelp, og vi i Caacupé fikk gleden av å ha dem her noen dager.

Da vi marsjerte nedover mot dåpsstedet ved 15-tiden om ettermiddagen (klokken er da 20 i Norge), var det vel mange som trodde det var en katolsk prest som kom gående, kledd i hvitt, men nå var det en Herrens prest som for første gang skulle få tjene ved en bibelsk dåp, slik som skriftene anviser. Leonard Pettersen mente absolutt at den som var på feltet, skulle døpe. Det var flere fra Asuncion som gledet oss med sitt besøk, og for oss i Caacupé var det en herlig opplevelse.

Vil du be for disse nydøpte og for oss at Gud må bevare oss i tjenesten?

Deres for paraguayemes frelse,