Norsk  misjon bryter  nytt land i Paraguay

I 1963  begynte  undertegnede  og hustru et nytt arbeid i byen  Caacupe. Den ligger 54 km   fra  hovedstaden og i en  tettbebygd  sone i landet. Caacupe er et stort senter for katolsk helgen-dyrkelse.

Idet de har en figur av  jomfru Maria i kirken der, som  har navnet ”La Milagrosa” — hun som  gjør  undergjerninger.  Kirken er besøkt av tusener  på  tusener av pilegrimer fra  hele  landet, også nabolandene. Vi tror dog at Gud kan gjøre denne byen  til et evangelisk senter. I bydelen  Barrio General Diaz fikk vi vårt  første møtelokale, og ved avreisen  i april i år hadde vi et ganske  hensiktsmessig lokale i sentrum.  En forretningsmann  fra hovedstaden lot oss få leie dette.   Paraguayeren  er  en blanding  av spanjol og indianer.

Spansk  er det offisielle språket i Paraguay, men hele landets befolkning taler guarani som er et innfødt. stammespråk. Innbyggertallet er  vel 1.8 mill. og landet er blant de  fattigste i Sør-Amerika.  Dette  landet som er republikk, har aldri  opplevd noen virkelig gjennom gripende vekkelse. I hovedstaden  har forskjellige misjoner  sitt  hovedkvarter, men utover landet kan man  møte  by etter  by  med liten eller ingen evangelisk  virksomhet.   Den norske  pinsevekkelse  har  hatt arbeidere i Paraguay i flere  år. I 1958 ble arbeidet l Paso  Cadena grunnlagt. Her virker for  tiden Bergljot og Olav Norhelm.  I løpet av de to siste årene har  ytterligere fire misjonærer kommet til Paraguay fra den norske pinsevekkelse, nemlig Sigrun og Oddmar  Byberg, 

Gerda Aardalen og Asta Hadland. Astrid Myrvold som  er utsendt fra Philadelphia Church i Seattle, med støtte fra Norge,  har også  kommet  til feltet dette året. Ruth  Kjellås har virket i Paraguay  og  Anna Strømsrud  reiser nå  ut til sin 2. periode. Jorunn og Lars  Førland står også  snart ferdige til å reise ut.  Vi  håper  på  misjonsvennenes forbønn  og  forståelse også for dette felt. Selv om vi ikke kan skrive så store tall i rubrikkene. så vet vi at etter såtiden kommer høsten. Paraguay  er  et  hårdt land, men  skal vi derfor gi det opp?   Dersom   menighetene   og misjonærene  er tro inntil seieren er vunnet,  kan  de store  resultatene komme  også l dette land. Og ordren  lyder jo: ”Gå ut i all verden  og  forkynn  evangeliet.” Det  er behov  for  mange   flere arbeidere i dette land.  Da  vi kom til Caacupe, leide vi også  møtelokaler  på  to  andre steder. Det er forbudt å ha  fri-luftsmøter og  myndighetene  må underrettes når en åpner arbeid på et nytt sted. Med Caacupe som sentrum kan man nå mange flere byer som  liten eller ingen evangelisk virksomhet har. Vi har da håp om  at Gud vil gl oss en god jeep eller bil. som kan brukes til å føre evangeliet ut til de andre byer og, småsteder. Vi har en hel del slike små kontakter, men som blir forsømt  fordi vi ikke kan rekke over alt.   En  stor oppgave er også radio-misjonen.  samt  litteraturspredning. Men  for  at arbeidet skal holdes regelmessig i gang, er vi avhengig av frivillige ytere. Tenk om  det  var du  som  leser disse linjer, som Gud  skulle få bruke til å vinne paraguayere.  En  del venner  har gitt noen  midler til  lokalbygg   i Caacupe,   men  vi ønsker  —  om  Jesus drøyer med å  komme  —   å få satt opp flere lokaler på  de større og  mindre steder. Det er jo sjelers frelse det gjelder. Kunne  vi ha hatt friluftsmøter og en friere måte å virke på, ville alt ha  vært  så mye lettere. Så vi er faktisk avhengig av å bygge egne lokaler for at arbeidet skal komme i gang på enkelte steder. Men  vi tror det skal bli en løsning på dette også. Vil du være med å gi til lokalbygg  og  misjonen i Paraguay,  kan  midler sendes til vår misjonskasserer: Josef Svartdal, boks 59, Sarpsborg. Postgiro-nummer:  93 006.  

”Snart er  høstens  korte tid forgangen,  tjenerne fra marken kalles hjem. Mesterens velgjort da hilser mangen.  Herre,  la meg være en av dem.”  

Jesus kommer   meget snart.