Buenaventuro
bodde nå i Hugua Po'i.
Hans far, som var indianer,
var gift med en paraguayerkvinne.
De hadde fått seg jord
inne i denne ,,roa" som
ble kalt Hugua Po'i. Sammen
med far, mor og andre søsken
hjalp han til å få
reist det nye hjemmet midt i
et villniss av utallige vekster.
Paraguays jord blir så
rik på dem når den
ikke blir dyrket på en
tid.
Men
ikke bare jorden hadde ville
vekster, også menneskesjelene
var tilgrodd med alskens vekster.
Otoniels Moragas heter den åndelige
rydningsmannen her inne. Han
svinger Åndens sverd og
ber og lengter etter at Ordet
som sås ut skal bringe
frukt i det åndelige villniss
som hele Paraguay i grunnen
er nedgrodd med. Håp og
tro er noe en også har
bruk for. De har det ikke alltid
så greit våre innfødte
brødre i Paraguays bygder
og byer. Det har ikke noen av
paraguayerne, egentlig. Indre
uro og kriger har herjet og
ødelagt ned gjennom tidene.
Riktignok har nåværende
president sittet lenge ved makten,
men allikevel gjærer det
og ulmer i folkesjelen, og fattigdom
og nød har aldri den
katolske kirken maktet å
lindre tilfredsstillende i sitt
flere år hundrelange virke.
At Paraguay ligger langt inne
i hjertet på Sør-Amerika
gjør ikke kampen lettere
for dem som velger fedrelandet
fremfor å følge
strømmen av emigranter
som drar til Brasil, Argentina
eller andre land. For en som
ikke er født og oppvokst
i landet, er det en hemmelighet
hvordan den vanlige paraguayer-familien
får nok til livets opphold.
De kan jo ikke leve av drikke
matte eller terere, som er to
paraguayanske te-drikker, den
første varm og den andre
kald. De brukes mye, det vet
en som har vært i landet
en tid. En gang skal lykken
også smile til guarani-folket,
tenker de. De har jo engang
hatt sin gullalder. Mange prater
endog om gullet som ble gravd
i jorden under krigen mot tre
nasjoner for over hundre år
siden.
Som
ovenfor nevnt, Otoniel Moragas
var villig til å ta over
ansvaret i Hugua Po'i etter
at den tidligere lederen flyttet
til Concepcion. Og Buenaventura
var blitt frelst og døpt.
Men så hendte det fryktelige
og uhyggelige. Hvem hadde
vel tenkt dette? Ja, hva skulle
slikt bety? |
|
På
veien til arbeidet en tidlig
morgenstund møter Buenaventuro
en tidligere kamerat som kom
imot ham med ladd revolver,
og han fyrte av. Revolveren
klikket, og uten at en har fått
kjenskap til detaljer, kom budskapet
til oss om at Buenaventuro var
blitt sin overfallsmanns morder.
Otiniel
var ikke seg selv etter dette.
Alle offentlige møter
ble innstilt. Dog ble det bedt
i stillhet. De "los incredulos"
(vantro) var også blitt
meget skuffet. Så var
de ikke bedre de "los evangelicos"
(de evangeliske) heller da.
At det var krangel, slagsmål
og mord, hendte nok, men at
en som trodde på Jesus
kunne komme bort i dette var
uforståelig. Det underlige
var at omtrent på samme
tid, men på en annen kant
av landet, ble en innfødt
troende bror spart fra døden
ved en innskytelse han fikk
til å ta en annen vei
enn først bestemt. De
troende ble utsatt for et forferdelig
overfall som truet med fullstendig
utslettelse av virksomheten.
Men de troende stod fast og
Gud gav seier.
Ved
noen venners hjelp, Gud har
alltid noen som er lydige, fikk
vi kjøpt et gammelt hus
av bord-planker til vennene
i Hugua Po'i. Selv delte vennene
det opp så vi kunne få
til et lite lokale på
et annet sted også. De
skar nytt siv til å tekke
taket med og gikk i gang med
å reise sitt eget, lille,
men pene lokale, etter beste
paraguayervis. Da lokalet var
ferdig, ble det kalket helt
hvitt, så det riktig lyste
av det, og på innvielsesdagen
var de svært for nøyde
med resultatet. Det ble nytt
liv i vennene. Satan hadde ikke
klart med sitt forferdelige
og grusomme angrep å kue
vilje og mot. Sønderknuste,
men med nytt håp, reiste
den lille troende gruppen seg
av tausheten. Nye mennesker
besøkte møtene
og Otoniel Moragas ble sendt
bud på fra andre kanter
for å forkynne evangeliet.
På en av sine turer fikk
han i et møte be med
hele 18 atten sjeler, og ny
kraft ble også dette samvittighetsfulle
vitne til del.
Og
unge Buenaventuro, vår
dypt ulykkelige venn, har på
ny fått tro seg frelst
ved Guds tilgivende nåde.
Jo,
evangeliet går sin seiersgang,
tross alt!
Misjonskasserer:
Josef Svartdal, Boks 59, Sarpsborg. |
