Det er et vel ansett pionerrnisjonær-ektepar Filadelfiamenigheten i Sarpsborg ønsket velkommen hjem på samlingsfesten i august. Gunvor og Josef har kommet hjem etter nok en periode i Paraguay; Amerikas hage — landet i SørAmerikas hjerte. Gunvor kom hjem fra sin sjette periode, Josef fra sin femte. Begge istemmer begeistret til Filadelfia-Nytts utsendte medarbeidere da vi besøkte dem i deres koselige leilighet i misjonærhjemmet Mamre: "Vi har stort sett vært friske. Aldri har vi kommet hjem så spreke som nå. Hitinntil har Herren hjulpet oss". Og vi husker samtidig en replikk fra Josef fra år tilbake: "Det lønner seg å tjene Herren!"

Vi bad vårt kjære misjonærpar å fortelle noen inntrykk fra tiden ute, og praten gikk som en foss i fem samfulle timer. Tiden går fort i godt selskap.

Naturlig nok begynte ue å fortelle fra arbeidet sitt i Villa Rica som de startet i -87. Det hele begynte med et sjelesorgbesøk hos en fraflyttet medlem fra Caacupe. Ellers kjente de ingen i byen. Det ble flere sjelesorgbesøk som utvidet seg til annen form for besøk. Det ble små husmøter med forkynnelse av Ordet, sang og bønn og brødsbrytelse. Snart ble det interesse for å danne en evangelisk menighet, og stiftelsesmøtet ble avholdt 12. juni -88 med 11 medlemmer, inkludert i dette tallet var Gunvor og Josef samt pastorparet. Det første den paraguayske pastoren gjorde etter at han var innsatt, var å døpe fire nye venner! Vi husker at tomt ble kjøpt, kirkebygg ble reist og nå i år kom endelig taket på kirkebygget. Menigheten i Villa Rica teller nå ca. 90 medlemmer.

Egentlig er det vel typisk for pionerene Iversens at de i løpet av denne tiden brøt opp og dro videre for å etablere enda et nytt arbeide,

Fra minnenes bok henter de fram minner som den gang de startet opp i Conceprion med 2 medlemmer på møte. Der hadde de bønnemøter hver kveld i et år før vekkelsen brøt løs. Økonomisk kunne det røyne på.

Ved en anledning måtte Gunvor og Josef selge salongmøblene sine for å betale strømregningen til menigheten.

Ellers strømmer historiene på fra tidligere tider i Bella Vista, P. J. Caballero, Paso Cadena, Caacupe, Concepcion m.m.

Begge uttrykker takknemlighet og glede over den store misjonsinnsats som gjøres av flere i Paraguay. De nevner flere andre pinseretninger som arbeider godt, og spesielt nevner de det som har blitt gjort ut fra norsk pinsemisjon. De nevner barnehjem, indianerkolonier og hjem for rusmisbrukere. Spesielt legger de vekt på at det alle er inneforstått med, er at hensikten med alt arbeidet er at Guds menighet skal bygges opp. Og her er det viktigste at sjeler blir frelst! Det skjer gjennom alt vårt arbeide.

Vi spør dem til slutt om hvordan det står til med de nasjonale vitnene. Filadelfia har jo støttet innfødt evangelistmisjon i mange år.

Til det svarer Josef at det menigheten har gjort har vært og er til stor velsignelse. Stadig har den innsats Filadelfia har gjort blitt nevnt i konferanser ute. Det vekker imidlertid stor bekymring både hos misjonærer og nasjonale at inntektene i evangelistkassen svikter. Til stor sorg var det flere arbeidere som ikke fikk støtte i juli og august p.g.a. mangel av penger i evangelistkassen. Det er vanskelig å tro at dette er forenelig med det vi tror er Guds vilje for Paraguay, sier de. Våre misjonærer tror nemlig at Gud har store planer for sitt verk i Paraguay, og der har de nasjonale vitnene en sentral rolle.

Idet vi går, blir vi minnet om deres takknemlighet for bilen de fikk overrakt i velkomstmøtet. Gud har vært så god mot oss, sier de.

Som menighet ønsker vi å uttrykke vår takknemlighet overfor våre pionermisjonærer. Vi ønsker dem hvile og ro for å hente seg inn, og ønsker også fra tid til annen å få besøk fra dem på møter og ellers.

La oss huske dem med våre forbønner og ellers praktisk omsorg.

K.AJ