I tiden 14. — 18. februar 1968 innbød Filadelfiamenigheten i Asuncion  til konferanse (bildet - klikk på bildet for forstørrelse) for evangeliske arbeidere, forstandere og misjonærer. Det møtte opp vitner fra  forskjellige deler av landet, og  allerede fra begynnelsen merket  en Herrens nærvær. Bibelstudier, samtaler om lære-spørsmål og vitnenes vilkår på de  forskjellige steder, samt vitnenes  problemer  åndelig som timelig,  var det  vi for det  meste var opptatt med. Under konferansen ble en også enige om  å gi ut en  «røst», en liten stensilert sak, som et bindeledd mellom vekkel­sen i landet. En ble enige om å stå samlet for Kristi sak og å ønske alle velkommen fra andre  land som har samme  lære og som  vil respektere det arbeid  som er i gang. Det ble laget et opprop til svenske og  norske pinsevenner om å hjelpe menig­heten  i  Asuncion   ut  av  den økonomiske  krise de  er kommet opp  i, så de kan få dekket  de mest  

presserende  behov. Hurtig hjelp er dobbelt hjelp. Konferansen, sammen med menigheten  i Asuncion, ble enige om   å kalle  en  misjonærfamilie til å ta vare på  arbeidet i Concepcion-distriktet, hvor man alle­rede har et lokale og flere døpte venner og  med  et stort distrikt. Sør  i landet har  menigheten   i Asuncion en  Paraguayer-bror (gift med en  skandinavisk søster og  med underhold .fra Sverige og Norge) til å ta hånd om  arbeidet der.  I  Ypacarai  og   Caacupe-distriktet har vi så arbeidet til de   norske   pinsevenner, samt nylig fått ny pastor. Han er  paraguayer, og det forbauset en  hvor godt  han  skilte seg fra  oppgaven  som leder av konferan­sen. De innfødte brødre sammen  med  misjonærene som er i landet  deltok i bibelundervisningen, og  om   kveldene var det  offentlige  møter, velsignet av Gud.

   En   kan   si at   konferansen  bidrog til å «smelte» arbeidet i  Paraguay   mer sammen enn før og en merket en gjensidig respekt  fra de innfødtes og misjonærenes  side. Kanskje  dette  var   den  største opplevelsen under konferansen?