Enhver evangelist på forsømte felter i Norge gleder seg over hver liten framgang en kan spore i arbeidet. Det er kamp og spenning, og man undrer seg om alle anstrengelser og forsøk på å etablere et nytt arbeid vil lykkes. Slik fortoner vårt arbeid seg på misjonsfeltet også. Men hvor stor er ikke gleden når man ser det gror, det spirer og gir håp om frukt, det er: De mange sjelers frelse.

Den  store  stevnedagen  vi nylig hadde i Tobati her i Paraguay gav sterke bevis for at det lønner seg å misjonere for Jesus. Allerede på morgenen drog vi herfra Caacupé med en leid bil, med kurs for Tobati, et sted vi har hatt arbeid en relativt kort tid. Dagen skulle markere Sigrunn og Oddmar Bybergs avslutning og vår overtagelse etter en tur hjemme i Norge.

Det har lykkes for våre venner, all ære til ham som har sagt: "Jeg er med alle dager." Tross sterk motstand av fanatiske katolikker og villedede evangeliske troende, er sjeler blitt frelst og døpt og denne dag skulle de også få gleden av å døpe ytterligere fire stykker fra stedet, og en ung søster fra Ypacarai, som vel må sies å være en frukt av misjonsarbeidet i Paao Cadena i Alto Parana.

Jeg skrev om motstand. Jo, det var riktig. Enda man betaler ordentlig for seg var det vanskelig å få tak i lokaler for møtevirksomheten. og hadde man først fått et lokale, kunne man ikke være trygg for det som ble kastet inn gjennom dører eller vinduer for å forstyrre eller i hele tatt gjøre det umulig å holde arbeidet ved like.

Men Gud hadde en løsning på problemet. Ved hjelp av noen venner i Nord-Amerika ble et hus innkjøpt og gjort passelig for møtebruk og denne motstand dempet seg litt. Paraguay har ennå mye av «urinstinktet». Det gjør det vanskelig for mange paraguayere som kommer i kontakt med evangeliets klare landskap.

Guds ord og vei blir ikke akseptert helt, og så blir man offer for villledende krefter. Vennene Bybergs har også hatt med slike krefter å gjøre. De opererer gjerne med at alt skal være paraguaysk og uttrykk som dette: «Dersom dere følger disse utlendingene, går dere evig fortapte blir kastet ut. Dessuten er de forvirret i sin oppfatning av de bibelske sannheter som kan gjøre det meget vanskelig. Men halleluja! Gud har gitt seier. Ennå har ikke denne motstand lagt seg, men vår tillit står til Gud som også vil være med i kommende dager.

Ettermiddagen var viet dåpshandilngen. Dåpsstedet var en stor bekk, med mye vann, littutenfor sentrum av denne teglverksbyen, som ligger ca. 70 km fra hovedstaden Asuncién. Foruten Sigrunn og Oddmar Byberg fikk vi ved dette møte besøk av Bergljot og Olav Norhelm. Gerda Aardalen og Asta Hadland, Jorunn og Lars Førland og Knut Stuks- rud, så med oss to ble vi i alt 11 misjonærer til stede. Vandringen i flokk og følge fra vårt lokale, som ligger i sentrum, ned til dåpsstedet ble rent som en evangelisk demonstrasjon   byen. Kveldsmøtet var også mettet av Guds nærhet. Guds folk i Norge:

Det er ikke forgjeves hva dere gjør for misjonens sak utover jorden. Det gav denne herlige dagen i Tobati også et vitnesbyrd om.

Misjonærstaben her står fast. Ingen tenker på tilbaketrekning. Sammen med dere der hjemme vil vi kjempe inntil Kristus kommer i skyene. Vi vil vinne så mange som mulig. Nøden er ubeskrivelig stor, behovene er enorme, men med oss er Gud den allmektige. I ham er vi sterke. Han vil gi oss mer enn seier ved sin Sønn Jesus Kristus.

De hjerteligste hilsener til alle dere der hjemme.

Gunvor og Josef Iversen.