November
1990-Januar 1993: bosatt i Caacupe,
engasjert i menigheten i Caacupe.
Lourdes brukte mye av tiden
sin i arbeid med barn og kvinner.
Jeg ble bedt om å være
med i ledelsen og ungdomsarebidet.
Sammen med Ramon Estigarribia
reiste jeg rundt å besøkte
menigheter på landsbygda.
Vi pleide å ha undervisning
på dagen og møter
med evangelistisk preg på
kveldene. Det var på den
tiden vi støttet Terecio
Amarilla og hans planting av
menigheten i Tacuati og Luciano
Carrera med å starte opp
i Pinap-í.
På
den tiden studerte jeg noe guarani
på egen hånd, mens
Lourdes tok lederkurs på
LIPPEN.
Mai-desember
1994: bosatt på Hogar
Norma i Ypacarai. Vi hjalp min
mor og far på hjemmet
og avløste de mens de
var hjemme i Norge på
ferie. Jeg var hele tiden på
reise i de helgene det var mulig.
Menighetene som fikk minst besøk
og lå lengst unna var
det som lå meg på
hjertet. På den tiden
hadde vi besøk av en
god venn og evangelist/forkynner
fra Peru Ruben Herbozo. Sammen
besøkte vi ett tjue talls
steder i løpet av seks
uker.
September
1995-juli 1998: bosatt på
Hogar Norma. Bestyrere på
hjemmet med oppgave om å
legge til rette for nasjonaliseringen
av Hogar Norma. Vi var med på
hele prossesen og Mirna og Vidal
Alcaraz ble innsatt som bestyrere
i august 1997. Vi assisterte
Mirna og Vidal helt til hjemreisen.
|
|
Vi
ble også naturlig nok
engasjert i prosjektet RBC og
sammen med de staret vi innsamlingen,
den lokale "Teleton".
Dette satte Hogar Norma og RBC
på kartet i lokalsamfunnet
og jeg vil si det ble et gjennombrudd
for forståelsen blant
folk flest om hva arbeidet bestod
i.
Jeg
var med i lederteamet i menigheten
på denne tiden. Lourdes
ledet arbeidet med barna og
var med på startet den
den lokale komieteen for "Kvinnenes
internasjonale bønnedag".
Hele denne tiden besøkte
jeg sammen med Ramon E. eller
andre pastorer menigheter i
utkantstrøk med
undervising og evangelisering.
Sammen med andre i menigheten
hadde vi ansvaret for å
sommerleirene, både for
barn og unge. Lourdes startet
det som ble kalt "caja
misionera" og som støttet
forkjellige brødre og
familier på de mindre
stedene. Det innebar en hel
del aktiviteter som håndarbeid,
mat og annet som ble lagd og
solgt til mennesker både
innefor og utenfor menigheten.
Det ble også gjort innsamling
av tøy som vi hadde med
oss og delte ut når vi
besøkte menighetene.
Steder som Cleto Romero,
Tacuati og Finap-í ble
"adoptert" og fikk
en del hjelp på den tiden.
Legger til at jeg satt
i styret for Mision Norma og
Filadelfia 420, sånn ca
2 år i hvert styre.
|
