Norske
Pinsemenigheters Ytre Misjon
(PYM) har drevet utviklingsprosjekter
blant guarani-indianere i Paraguay
i over 20 år. I Paso Cadena-området
startet det med lese-, skrive-
og regneopplæring. Med
årene ble det bygget skoler
som senere ble utvidet til et
større prosjekt med støtte
fra NORAD
På
begynnelsen av 1990-tallet dukket
tanken opp om å lage lærebøker
for indianerne på deres
eget språk. Et språk
majoritetsbefolkningen mestisene
arvet fra sine indianske mødre,
men som kulturelt og lingvistisk
nå lå langt fra
det indianske opphavet. (Mestiser
er etterkommere av både
hvite europeiske innvandrere
og indianer.)
Nye ting
holdt på å skje
i skolesystemet i Paraguay på
90-tallet. Staten forberedte
9-årig skole. For første
gang var det vedtatt morsmålsundervisning
på guaraní fra
skolestart – på mestisguaraní
og med mestiskultur. Men komiteen
for tospråklig undervisning
hadde ”glemt” at landet hadde
enda flere og mer autentiske
former for guaraní, som
bygget på kulturer som
var mye eldre enn deres egen.
Og det var mestisenes, ikke
indianernes versjon, av indianernes
kultur og historie som ble formidlet
Den første oppgaven
i prosjektet var derfor å
fange opp det som skjedde i
det nasjonale skolesystemet
som nevnt ovenfor, og å
kartlegge hvilke behov indianerne
selv hadde. Målet var
at indianerne selv, som spesialister
på egen kultur, skulle
gjøre mest mulig av innsamlingsarbeidet
i felten: Opptak på kassett,
nedskriving på kladd og
kontroll av stoffet med fortelleren
selv. For indianerne med sin
muntlige tradisjon var det ikke
naturlig å konsentrere
seg om ett tema. Alle ble oppmuntret
til å bruke ord som var
gått av bruk, eller ikke
var brukt av de unge lenger.
De ble oppfordret til å
fortelle om «gamle dager».
Både menn og kvinner ble
invitert til arbeidet, slik
at begge fikk komme fram med
sine tanker og erfaringer.
|
|
Den
lokale forankringen i prosjektet
skal være sikret ved at
guaranílærerskolen,
ved det språklig fakultetet,
FALEVI. (= Fakultet for levende
språk) er valgt som samarbeidspartner
for prosjektet. Første
etappe av prosjektet er ferdig
med to bøker og en kassett,
som er en presentasjon av stoff
fra Paso Cadena-området.
Etter det kommer stoff fra andre
områder og med andre fortellere.
Bøkene skal brukes i
grunnskolen.
Dette er et
arbeid ingen har gjort før
i Paraguay. Prosjektet har fått
positiv oppmerksomhet i andre
relevante miljøer, inkludert
utdanningsmyndighetene. Andre
indianergrupper har vist interesse
for å utvide aktivitetene
til å inkludere deres
kultur. Prosjektet kan bli en
del av en bevisstgjøringsprosess
om verdien av egen kultur og
eget språk, og kan gi
en mulighet for å bevare
urgammal kunnskap og eget språk
for kommende generasjoner. Og
det kan være med å
skape respekt for en kultur
som har overlevd 500 års
undertrykking.
NORAD har
støttet tiltaket siden
1996 og for år 2000 er
det bevilget NOK 466.000,-.
I 1996 ble det foretatt en gjennomgang
av indianerprosjektet, med deltakelse
av erfarne sosialantropologer.
Antroplogene påpekte enkelte
svakheter i forhold til blant
annet mottakerfokus og eierskap.
Dette er senere forsøkt
justert for å imøtekomme
de anbefalingene som ble gitt.
En ny statistikk viser for øvrig
at 60 prosent av barna i Paraguay
ikke fullfører grunnutdanning.
De som først faller ut,
er jentene. Minst utdanning
av alle får indianerjentene.
Artikkelen er produsert
av NORADs avdeling for sivilt
samfunn.
Kontaktperson:
Janne Knutrud
Publisert
15.06.2000
|
