Mange blir frelst i Paso Cadena 

Da dere ikke har hørt noe fra oss gjennom K.S., vil vi her sende dere en hilsen herfra etter at vi er kommet i fullt arbeid.

Reisen over havet var en herlig tur. Etter at vi hadde tatt farvel med våre nærmeste venner hjemme, og noen private venner i Kristiansand S., la vi ut på Nordsjøen fra Kr.sands kai kl 10 om kvelden. Etter en tur i frisk bris i Nordsjen og Biskaiabukten, la vi for alvor ut på selve «blåmyra».

Vi merket godt da vi kom på andre siden ekvator, da ble det «sommer» for alvor. Underlig var det å sette foten på land i Sør-Amerika for første gang. Mange gilde opplevelser fikk vi fra første stund. I Brasil var vi med på mange møter i forskjellige byer. Vi reiste nemlig gjennom Brasil med buss til Paraguay. Det var sørgelig at vi ikke hadde anskaffet oss «nyrebelter» for denne turen. Men det var også strekninger med fin vei. Med våre papirer som emigranter ble alt ordnet fort, ingen hindringer. Men så hadde vi jo kall fra misjonen, som før hadde ordnet med det nødvendige herfra. Ellers har jo de fleste av våre venner fått detaljerte opplysninger om alt som er skjedd.

Arbeidet på stasjonen her i Paso er stort allerede, og det vil bli vanskelig for oss å etterkomme alle behov, når Anna i disse dager reiser hjem til en velfortjent ferie i gamlelandet. Heldigvis har vi fått tak i en innfødt evangelist, men hvem skal underholde ham?   Dette skritt har vi tatt i tro på at en eller annen vil føle sitt ansvar for å underholde en evangelist her. For første gang i fjor til skoleåret begynte, hadde Anna en internatskole med 9 skolebarn. Det er et stort behov, da disse barna kommer fra steder som ligger 8—12 mil borte. Men også på stedet her er mange barn som kommer til skolen. Det var jo derfor spørsmål om vi kunne fortsette med denne internatskolen, hvilket vi har gjort i tro. Med to norske og en innfødt evangelist, blir det sikkert nok å gjøre. Alle skal ha mat hver dag, skole, fire klasser i to skolerom som ikke er helt ferdige, kveldskole 2 ganger i uken, og møter søndag, tirsdag, torsdag og lørdag. Godt er det at vi har to flinke indianerjenter til å hjelpe til på kjøkkenet.

Med det arbeid som er i gang her trenger vi minst to lærerinner på skolen, minst en sykepleierske på hospitalet og noen brødre til altmulig-arbeid. Jeg håper vi tåler det arbeidspress som vi kommer til å få! —

Møtevirksomheten er en oppmuntring. I det siste er mange kommet fram og sagt at de vil tilhøre Jesus. Og flere tror vi er kommet igjennom til frelse. De er flinke til å vitne og be i møtene. Lørdagene har vi spesielle møter for dåpskandidater. Det er gilde samvær. Ofte er det riktig mange på møtene. Hele stasjonen og de nærmeste indianerfamilier har nå elektrisk lys. Takk til våre kjære venner som har muliggjort det! Gud signe dere alle som muliggjorde at vi kunne ha med oss 10.000 kg av forskjellige ting hit. Masse er nå allerede satt i drift. Men sagen venter på mannskap! Alt har vi fått inn uten toll —. 

Hospitalet er ikke riktig ferdig ennå. Men om en kunne få tid til dette arbeid, så skulle det gå fort. En spesiell takk til våre norske  venner i Seattle. Gud signe dere alle. Hospitalet er en vakker bygning, og har allerede fått tjene til mange sykes lindring og helbredelse. Ja, overnatting har vi også hatt. En syk gutt, 12 år, nedbrutt aldeles av malaria, var her en uke.

Etter at gutten fikk behandling, god mat og åtte dagers opphold, ble han som et annet menneske. Og det er bare en mening om ham, om han ikke hadde kommet hit — — —.

Kandidatene for Paso. Det er med sårt hjerte at vi tenker på våre venner i Norge som bare venter på å komme hit. Det er lærere, sykepleiersker og praktiske folk. Men hvem skal sende dem? En laboratoriesøster hjemme går og venter på å få komme hit ut, men — — ! Likeså lærere! Hvem skal jeg sende, sier Herren. Men han sier også: Hvem skal sende! Må Herren finne oss villige på alle fronter, så ikke åpne felter skal gå over til mørkere hedenskap enn det de når er i. Gud kaller på deg her og nå!

Br. Leonard Pettersens besøk er blitt til rik oppmuntring for oss og våre venner —indianerne. Det var gildt å hilse på vår kjære bror, likeledes br. og str. Byberg, som også er kommet til Paraguay, og var med hit. Takk, kjære venner forat dere kom og for hva dere brakte med dere. Må det bli riktig fart i arbeidet på de felter som i dag ligger mest brakk.

I påsken har vi hatt riktig gilde samvær. Br. Leonard Pettersen har fått en god inngang blant vennene våre — indianerne, — og de lo høyt når vår bror uttrykte seg på «guarani», nemlig: Ipora (vell og bra).

Om ettermiddagen langfredag var det som vanlig møte på skolen. I ettermøtet kom mange fram til forbønn, deriblant trollmannen på stedet her.

Hjelp oss å be om at alle disse kjære venner som i det siste har gitt tilkjenne at de vil tilhøre Jesus, må bli stabile og nyttige i troen.

Påskedag   kulminerte høytiden med dåp kl. 14 og møte i skolen etterpå. Også på dette møtet kom flere fram til forbønn. Å, måtte Jesus møte disse skogens sønner med en herlig frelse. Det var så gildt å snakke med nevnte trollmann og høre ham fortelle at «trollsakene» hadde han kastet i elven, og den store stokken, innhulet som et stort trau som de pleier å ha berusende drikke i (chicha). Denne stokken skulle jeg få kjøre hit til stasjonen. Så har vi store forventninger til våre venner som ble døpt. Et ungt ektepar. Br. Calito, han som ble døpt, er et godt evangelistemne. Be for ham! Vi ser fram til den dag når vi kan sende vår første evangelist ut på feltet.

Så sier vi takk til br. Leonard Pettersen for besøket, og alle her ønsket ham velkommen igjen ved håndsopprekning. Likedan vennene Bybergs, takk for besøket og velkommen igjen. De har, som dere sikkert kjenner til, opptatt virksomhet her i Paraguay. En hjertelig hilsen til alle våre kandidater fra alle på møtene og ellers her, de ønsker dere alle velkommen. Motta denne på «ramme alvor» og kom snart!

Til slutt sender vi våre hjerteligste hilsener til alle våre venner som er med oss i arbeidet for indianernes frelse. Dessuten kommer str. Anna Strømsrud på besøk til dere med ferske nyheter herfra.

Skulle noen lese disse linjer og få lyst til å hjelpe evangelisten vår, så er vår hovedkasseres navn: Kontorsjef Peder Banken, Arneberg St. Solør.

Vi er takknemlige for at dere fortsatt husker oss i deres bønner!