All  møtevirksomhet   må holdes for åpne dører i Para­guay. En venner seg til litt forstyrrelse utenfra. Mange forbipasserende stanser i døråpningen for å lytte. Juan Ortega var en slik. Flere ganger gikk han rastløs fram og tilbake utenfor kir­kedøren, stanset fem minut­ter og ruslet så videre. En kveld tok han plass bak døra som var slått vidt opp inn­over i lokalet. En kristen ungdom innbød ham til å ta plass på en

 Eller kanskje kjøpe en Bibel? Juan søkte evangeliets lys og han fant det. Lenge hadde han sin faste plass bak kirkedøra.  Ingen forbigå­ende måtte se han på et evangelisk møte. Da ville familien nekte han å gå mer. Ganske riktig. Forbudet kom, Juan ble borte en stund. Men evangeliet brøt fram i hans liv og frukten kom til syne i hjemmet. Det han hadde hørt, gjorde han så glad og tilfreds.

Så kom den store dag for Juan. Stemora kom med det uventede forslaget: "Skal vi gå til den evangeliske kirke i kveld?" Juan sto ikke bak kirkedøra

den kvelden. Sam­men tok de to plass på første benk. Han ville lære mer og har senere vært med å lære andre. Juan viste seg d være en flink søndagsskole-lærer, og har vært til stor hjelp i arbeidet.

Be for de unge i Paraguay og for søndagsskolebarna.

Tillegg ved Rudolf Leif Larsen:

Juan og jeg arbeidet sammen i Eben Ezer,Yby Yau i perioden 1977 – 1979. Han ble innsatt som pastor, jeg som eldse. Han var en flott fyr, dyktig til å ordlegge seg, vi sang sammen, og hadde det utrolig flott sammen.

Men omstendigheter gjorde at han måtte slutte i arbeidet der. Det førte i sin tur til at han ble hektet på alkohol, og med det utallige problemer.

Bildet: Juancito underviser i kirken på Eben Ezer 1978

Noen år senere ble han påkjørt og drept. Det var med stor sorg vi fikk vite det. En ung og lovende mann fikk ødelagt livet sitt på grunn av egentlige små, men feile valg.

Alikevel minnes jeg Juancito med glede…men også sorg.

Larvik oktober 2003

Hør Ole Johs og Juancito synger i 1975!!