Det
som engang startet i all enkelhet
for ca. 27 år siden under
skyggene av et tre på
misjons-eiendommen i Paso Cadena,
er nå blitt til tre pene
og luftige lokaler av mursten.
Treet
som ble brukt til «skolestue»
for mange år siden, har
vokst seg stort med tiden. Det
har også Guds rike på
stedet. Jesus selv sammenlignet
engang Guds rike nettopp med
et voksende tre.
Nærværende
høvding i Paso var en
av dem som for mange år
siden var elev ved misjonens
skole, og under innvielsen av
de nye lokalitetene i Paso Cadena
den 27. februar, takket han
misjonen for de muligheter indianerbarna
nå vil få.
Også
flere andre hadde ordet under
innvielseshøytideligheten,
bl.a. den lokale dommeren fra
nabobyen to mil unna, skolens
rektor, misjonens representant
og myndighetenes representant
for indianerskolene i landet,
fru Becker. Alle uttrykte glede
og takknemlighet for gaven det
norske folk hadde gitt.
Men
det var nå ikke bare taler.
Oppstilte skolebarn i sine blåhvite
uniformer gav uttrykk på
sin måte ved å synge
av full |
|
hals,
og hele seremonien ble ledet
av menighetens evangelist, Eulalio
Garceh. Så ble det tradisjonelle
båndet knyttet opp, og
gjester og frammøte,
ca. 400-500 mennesker, kunne
ta lokalitetene i øyesyn.
Men
ennå var ikke dagen over.
To store okser måtte bøte
med livet for å gi middag
til den store forsamlingen.
Store kjøttstykker ble
stekt på spidd over glør
i en grøft. Og alle fikk
spise. For mange av de frammøtte
var ikke dette hverdagsmat.
Vi
tilreisende som fikk overvære
markeringen av den nye skolen,
ble en stor opplevelse rikere.
Det gjør godt å
se at de midler som det norske
folk så spontant samlet
inn, gir resultater. 200.000
kroner ble bevilget Paso Cadena
til dette formål, og resultatet
er blitt tre vakre skolebygg
og en restaurert lærerbolig.
Rudolf
Larsen har vært den drivende
kraft i fullførelsen
av dette prosjektet. I et distrikt
med stadig tilsig av innflyttere,
vil misjonens skole bli et samlingspunkt
for den oppvoksende slekt, ikke
bare for indianerbama, men også
barn fra brasilianske innvandrere
og paraguayere. Vi tror at mange
unge skal få noe både
for hode og hjerte i tiden som
ligger foran.
|