STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

    

PYM-2007

Hjelp til barn i nød


Kort om prosjektet
 

Daghjem og kristen grunnskole
Et livsviktig arbeid blant Paraguays fattige i grensebyen PJC. President for Filadelfia 420, pastor Ramon Estigarribia besøkte norske pinsemenigheter sammen med feltsekretær for Sør Amerika, Jørgen Cloumann i mai 2004. Ramon Estigarribia ber oss hilse til alle støttespillere i norske pinsemenigheter. ”Takk for at dere ikke har glemt oss etter nasjonaliseringen!”

Din gave kan gi stor velsignelse
Behovene er store, men bestyrerparet Mirian og Alfredo Saucedo er vandt med at ting tar tid! Fra de overtok ledelsen mot slutten av 1999, har de arbeidet kontinuerlig for å utbedre eiendommen. Mirian forteller oss: ”Behovene er så store, vi orker ikke å si nei til alle som banker på døra vår.” Barna er ofte overlatt til seg selv. De er ustelte og sultne. De bor kummerlig. Fattige foreldre uten skolegang ser ikke betydningen av at barna får opplæring.

Behovene vi kan dekke
To nye klasserom skal oppføres, sokkelen er klar. Overbygd lekeplass, til utendørs lek i regntiden. Nytt gulv til sanitæranleggene. Ny bestyrerbolig, til frigjøring av lekeareal inne. Fornyelse av hvitevarer. Vedlikehold av vanntårnene. Målstenger til fotballbane. Leker til bruk ute og inne. Tegne- og skrivesaker. Midler til langsiktig vedlikehold av bygningsmassen. Her sløses det ikke med noe. Regnskapet er plettfritt. Alle gaver vil bli forvaltet i samråd med PYM, ved Jørgen Cloumann og ledelsen for Filadelfia 420, Ramon Estigarribia.

Bestyrerparet Mirian og Alfredo Saucedo forteller:
Familien bor på søppelplassen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I utkanten av byen bor de aller fattigste. Noen familier har valgt å bygge seg hus direkte på søppelfyllingen. Andre har satt opp teltlignende overnattingsplasser, med plast og rester av planker. De skal være de første til å finne ”godbitene” når søppelbilene kommer. Her finner de rester av byggemateriale. Her finner de fortsatt brukbare gjenstander av alle slag. Dette kan gi noen slanter i fortjeneste. Matrester fyller en slunken mage.

Vannkilden de benytter er forurenset av dyreblod fra slakteriavfall.  Søppelfyllingen ligger bare noen kilometer fra daghjemmet ”Guarderia Infantil”. Vakre trær reiser seg midt i søppelet, som er spredd utover et stort område. Familien på fotoene har tre barn. Den minste, en baby, ligger på bakken, midt i søppelet. Foreldrene og søsknene er på jakt etter matrester og gjenstander de kan gjøre seg nytte av i huset de har bygget seg. Kanskje er de heldige og finner en skatt de kan selge. Daglig kommer enslige mødre til søppelplassen for å lete opp noe av verdi. De som ikke har annet arbeide, bruker denne inntektskilden.

 

 

 

 

Daghjem og skole får daglige henvendelser fra fortvilte mødre, som ønsker plass for barna sine. Bestyrerparet Mirian og Alfredo Sacedo forteller at de sliter med å nekte barn tilgang. De vet hvordan de lever.   
Innestengt hjemme

”Det er meg, Viktor. Kan du ta meg med?”
Alfredo forteller at han en dag ble oppringt av en liten gutt som fortalte at han var innestengt hjemme. Mamma var ute på jobb. Han fortalte at han het Viktor, og at han var 7 år. Han hadde hørt om daghjemmet. Han ville at Alfredo skulle ta han med dit. Alfredo forklarte om menigheten ”Iglesia Evangelica Filadelfia” og spurte om Viktor visste hvor det var. Det visste

Viktor. Neste søndag, etter at møtet var slutt, kommer en liten gutt og setter seg på fanget til Alfredo. Gutten ser opp på Alfredo og sier: ”Det er meg, Viktor. Kan du ta meg med?” Denne historien fikk en god slutt. Viktor fikk plass på skolen. Han ordnet opp selv!

Barnemishandling
For ett år siden fikk Mirian og Alfredo en henvendelse fra nok en enslig mor. Hun hadde 6 barn. Hun trengte tilsyn for barna mens hun selv var på jobb. Kvinnen var ansatt i kommunen for å arbeide med gatebarn. Barna fikk plass, og da de ankom viste det seg at de hadde fått dårlig stell hjemme. De var skitne, og ble derfor vasket og stelt på daghjemmet. Da ble det oppdaget at noen av barna hadde brannsår på magen. Det viste seg at moren straffet barna for sengevæting ved å svi dem med ild fra brennende papir. Saken ble anmeldt til myndighetene. Moren ble ikke dømt for mishandling. Barna fikk ikke lov til å komme mer. De ble tatt ut fra daghjemmet. Deres videre skjebne er uviss. Dette er også en del av virkeligheten for barna i Pedro Juan Caballero.

Adoptert fra søppelsekk
Alfredo forteller om et par som fylte savnet etter barn med hunder. En dag går mannen til det lokale slakteriet for å få slakteriavfall til hundene. I gården utenfor ser han en søppelsekk som beveger på seg. En gris forsøker å spise innholdet i sekken. Mannen er glad i dyr, og vil redde skapningen fra å bli spist levende. Overraskelsen blir stor da han finner et nyfødt spedbarn i sekken. Det er en iskald dag, og ingen tid å miste. Da mannen kommer hjem med søppelsekken, sier kona at nå vil hun ikke ha flere valper. Mannen trekker fram det blåfrosne barnet. Det er fortsatt i live, og sammen får de varmet det vesle vidunderet. Barnet har
fortsatt plastarmbåndet fra sykehuset rundt håndleddet, det er tre dager gammelt. Paret tar barnet  med til sykehuset, og det blir sendt ut etterlysing etter foreldrene gjennom radio og aviser. Ingen melder seg. Historien ender med at paret får adoptere barnet. Den lille gutten får etter hvert plass på skolen på ”Guarderia Infantil”, og har nå begynt i 4.klasse. Tre dager gammel fikk gutten livet i gave på nytt. Paret ble foreldre, og en liten familie ble skapt.

 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com