Daghjem
og kristen grunnskole
Et
livsviktig arbeid blant Paraguays
fattige i grensebyen PJC. President
for Filadelfia 420, pastor Ramon
Estigarribia besøkte
norske pinsemenigheter sammen
med feltsekretær for Sør
Amerika, Jørgen Cloumann
i mai 2004. Ramon Estigarribia
ber oss hilse til alle støttespillere
i norske pinsemenigheter. ”Takk
for at dere ikke har glemt oss
etter nasjonaliseringen!”
Din gave kan
gi stor velsignelse
Behovene
er store, men bestyrerparet
Mirian og Alfredo Saucedo er
vandt med at ting tar tid! Fra
de overtok ledelsen mot slutten
av 1999, har de arbeidet kontinuerlig
for å utbedre eiendommen.
Mirian forteller oss: ”Behovene
er så store, vi orker
ikke å si nei til alle
som banker på døra
vår.” Barna er ofte overlatt
til seg selv. De er ustelte
og sultne. De bor kummerlig.
Fattige foreldre uten skolegang
ser ikke betydningen av at barna
får opplæring.
Behovene vi
kan dekke
To
nye klasserom skal oppføres,
sokkelen er klar. Overbygd lekeplass,
til utendørs lek i regntiden.
Nytt gulv til sanitæranleggene.
Ny bestyrerbolig, til frigjøring
av lekeareal inne. Fornyelse
av hvitevarer. Vedlikehold av
vanntårnene. Målstenger
til fotballbane. Leker til bruk
ute og inne. Tegne- og skrivesaker.
Midler til langsiktig vedlikehold
av bygningsmassen. Her sløses
det ikke med noe. Regnskapet
er plettfritt. Alle gaver vil
bli forvaltet i samråd
med PYM, ved Jørgen Cloumann
og ledelsen for Filadelfia 420,
Ramon Estigarribia.
Bestyrerparet
Mirian og Alfredo Saucedo forteller:
Familien bor
på søppelplassen
|
I utkanten
av byen bor de aller
fattigste. Noen
familier har valgt
å bygge seg
hus direkte på
søppelfyllingen.
Andre har satt opp
teltlignende overnattingsplasser,
med plast og rester
av planker. De skal
være de første
til å finne
”godbitene” når
søppelbilene
kommer. Her finner
de rester av byggemateriale.
Her finner de fortsatt
brukbare gjenstander
av alle slag. Dette
kan gi noen slanter
i fortjeneste. Matrester
fyller en slunken
mage.
Vannkilden
de benytter er forurenset
av dyreblod fra
slakteriavfall.
Søppelfyllingen
ligger bare noen
kilometer fra daghjemmet
”Guarderia Infantil”.
Vakre trær
reiser seg midt
i søppelet,
som er spredd utover
et stort område.
Familien på
fotoene har tre
barn. Den minste,
en baby, ligger på
bakken, midt i søppelet.
Foreldrene og søsknene
er på jakt
etter matrester
og gjenstander de
kan gjøre
seg nytte av i huset
de har bygget seg.
Kanskje er de heldige
og finner en skatt
de kan selge. Daglig
kommer enslige mødre
til søppelplassen
for å lete
opp noe av verdi.
De som ikke har
annet arbeide, bruker
denne inntektskilden.
|
|
|
 Daghjem
og skole får daglige henvendelser
fra fortvilte mødre,
som ønsker plass for
barna sine. Bestyrerparet Mirian
og Alfredo Sacedo forteller
at de sliter med å nekte
barn tilgang. De vet hvordan
de lever.
Innestengt
hjemme
 ”Det
er meg, Viktor. Kan du ta meg
med?”
Alfredo forteller
at han en dag ble oppringt av
en liten gutt som fortalte at
han var innestengt hjemme. Mamma
var ute på jobb. Han fortalte
at han het Viktor, og at han
var 7 år. Han hadde hørt
om daghjemmet. Han ville at
Alfredo skulle ta han med dit.
Alfredo forklarte om menigheten
”Iglesia Evangelica Filadelfia”
og spurte om Viktor visste hvor
det var. Det visste
Viktor.
Neste søndag, etter at
møtet var slutt, kommer
en liten gutt og setter seg
på fanget til Alfredo.
Gutten ser opp på Alfredo
og sier: ”Det er meg, Viktor.
Kan du ta meg med?” Denne historien
fikk en god slutt. Viktor fikk
plass på skolen. Han ordnet
opp selv!
Barnemishandling
For ett år siden
fikk Mirian og Alfredo en henvendelse
fra nok en enslig mor. Hun hadde
6 barn. Hun trengte tilsyn for
barna mens hun selv var på
jobb. Kvinnen var ansatt i kommunen
for å arbeide med gatebarn.
Barna fikk plass, og da de ankom
viste det seg at de hadde fått
dårlig stell hjemme. De
var skitne, og ble derfor vasket
og stelt på daghjemmet.
Da ble det oppdaget at noen
av barna hadde brannsår
på magen. Det viste seg
at moren straffet barna for
sengevæting ved å
svi dem med ild fra brennende
papir. Saken ble anmeldt til
myndighetene. Moren ble ikke
dømt for mishandling.
Barna fikk ikke lov til å
komme mer. De ble tatt ut fra
daghjemmet. Deres videre skjebne
er uviss. Dette er også
en del av virkeligheten for
barna i Pedro Juan Caballero.
Adoptert fra
søppelsekk
Alfredo
forteller om et par som fylte
savnet etter barn med hunder.
En dag går mannen til
det lokale slakteriet for å
få slakteriavfall til
hundene. I gården utenfor
ser han en søppelsekk
som beveger på seg. En
gris forsøker å
spise innholdet i sekken. Mannen
er glad i dyr, og vil redde
skapningen fra å bli spist
levende. Overraskelsen blir
stor da han finner et nyfødt
spedbarn i sekken. Det er en
iskald dag, og ingen tid å
miste. Da mannen kommer hjem
med søppelsekken, sier
kona at nå vil hun ikke
ha flere valper. Mannen trekker
fram det blåfrosne barnet.
Det er fortsatt i live, og sammen
får de varmet det vesle
vidunderet. Barnet har
fortsatt plastarmbåndet
fra sykehuset rundt håndleddet,
det er tre dager gammelt. Paret
tar barnet med til sykehuset,
og det blir sendt ut etterlysing
etter foreldrene gjennom radio
og aviser. Ingen melder seg.
Historien ender med at paret
får adoptere barnet. Den
lille gutten får etter
hvert plass på skolen
på ”Guarderia Infantil”,
og har nå begynt i 4.klasse.
Tre dager gammel fikk gutten
livet i gave på nytt.
Paret ble foreldre, og en liten
familie ble skapt.
|
