Vi sender dere igjen litt informasjon fra Daghjemmet, denne gangen spesielt om mødrene og eventuelt fedrene for at dere skal lære å kjenne litt situasjonen deres.

For at mødrene skal få barna inn hos oss, må foreldrene jobbe mens barna er på Daghjemmet. Og det gjør alle sammen, men selvfølgelig med forskjellige typer jobber. De fleste av dem har ikke noen bra jobb, men de jobber i alle fall. Det er ikke lett å få tak i en god jobb her ute. 

Noen jobber som vaskehjelp, andre som kokk, barnepassere, noen jobber med å rydde gatene for kommunen, og igjen andre er på søppelplassen og sorterer ut ting som de igjen selger, andre selger varer på gata, noen få er også lærere, andre igjen hjemmehjelp osv. Noen få av barna har fedre, og de prøver også å få tjent litt penger til livets opphold og jobber med hva som helst som måtte dukke opp. 

Noen av fedrene sitter også i fengsel pga. kriminelle handlinger og dermed blir barna uten fedre. De fleste havner i fengsel fordi de ikke klarer å skaffe seg arbeid og har sett seg nødt til å selge marihuana og blir tatt for dette.

Barna til disse får nødvendig hjelp ved tilbudet her på Daghjemmet. Som dere har hørt tidligere får de hjelp til kosthold, undervisning og medisinsk oppfølging mens mødrene prøver å livnære familien sin. Denne muligheten hadde de ikke fått om de skulle vært alene hjemme.

Derfor takker vi dere alle som støtter dette arbeidet for at dere trofast er med og hjelper disse barna som virkelig trenger det, og vi ber om at den Allmektige må øse ut velsignelse til hver og en av dere. Uten dere hadde disse barna hatt en helt annen hverdag. Bibelen forteller oss at Gud ser med velvilje på all god gjerning. Han vil lønne dere i sin tid.

Mirian og Alfredo

Yanina Morinigo

Da Aashild og Jørgen besøkte Paraguay sist sommer, ble Jørgen og Alfredo invitert til å besøke et av hjemmene. I stuen møtte det dem et uutslettelig inntrykk. På en feltseng, som nesten fylte hele den lille stuen, ligger ei jente på vel tretti år. Hun såg mer ut som hun var nærmere sytti. Kreften herjet i kroppen hennes og rundt sengen står hennes lille datter på 3 år, bestemoren og noen av søstrene til den dødende. Som fremmede kommer vi inn for å hilse på henne og ber en enkel bønn for henne.

Bare noen uker etter dør moren.

Faren har for tid tilbake reist fra familien til Argentina og på den måten blir den tre år gamle jenta igjen alene. Riktignok har hun tanter og en bestemor, og de vil ta jeg av henne så godt de kan. 

Når Alfredo skriver til oss i august sier han: Men vi takker Herren for at vi fikk oppleve å se at moren tok imot Jesus før hun gikk bort. De første dagene etter begravelsen kom datteren veldig trist til Daghjemmet, og gråtende fortalte hun at moren er borte. En uke var denne lille jenta i stor sorg, men etter hvert ble hun ganske kjekk. Vi har besøkt familien hennes, fortalt om Jesus til dem, og to av tantene hennes har blitt kristne, og det samme er tilfelle med bestemor til Yanina! Vi har bedt med dem alle og de forteller at de nå har fått en fred over situasjonen fortalte Alfredo.

I november får vi denne beskjeden: Yanina blir 4 år i februar. Det ser ut som at hun først nå, flere måneder etter, "leter" etter sin mor sier Alfredo. Først nå har det gått opp for henne at mor ikke lenger er hos henne. Når hun kommer til Daghjemmet, søker hun til Mirian og holder fast i bena hennes. Hun forteller Mirian hele dagen om at moren hennes er død. Hun vil også ofte sitte på fanget hennes som hun får og hun gir henne all den kjærlighet hun kan gi henne. Faren hennes er, som tidligere fortalt, i Argentina. Han dro dit for å jobbe pga den økonomiske situasjonen her i Paraguay. Han skal komme tilbake nå før nyttår. Vi vet ikke om det er for å bli her eller bare for et kortere besøk. Yanina bor sammen med tanten sin og det er hun som tar henne med til Daghjemmet hver dag.

Alfredo og Mirian vil, som daglige ledere, takke alle fadderne og menighetene som er med på å støtte daghjemmet. Vi har nesten ikke ord til å uttrykke vår dypeste takknemlighet til dere alle. Dere er en del av arbeidet vårt og vi takker Gud for dere alle som har gitt dere et så stort hjerte. Vi vet at flesteparten av dere ikke personlig kjenner Daghjemmet eller oss som jobber der, men ved informasjonen som dere får fra Jørgen Cloumann blir dere kjent med det. Vi er sikre på at den allmektige Gud ser alt og vil gi dere lønn i sin tid. Før dere begynte å støtte oss var det veldig vanskelig. Dere gjør det mulig at disse barna har et bedre liv og at vi har mer trygghet i arbeidet.

God Jul og et velsignet Nyttår til dere alle fra

Mirian og Alfredo (bestyrerparet)

Aashild og Jørgen (kontaktpersoner i Norge)