Indianerne
i Paraguay i utgjør kun
en liten prosent av befolkningen,
men har gjennom PYMs lærebokprosjekt
fått en ny mulighet til
å ta vare på sin
egenart. Ava Guarani, Mbya og
Ache indianerne får bøker
og undervisning på sitt
eget morsmål. I tillegg
undervises det om urfolks rettigheter,
noe som bidrar til å bygge
opp indianernes selvfølelse
og egenverdi. – PYMs prosjekter
bidrar til samfunnsbygging på
grasrotplan, uttaler Bistandsnemnda
(BN), som nylig var på
besøk i Paraguay.
Livssituasjonen til urfolkene
i Paraguay har blitt drastisk
endret de siste tiårene.
Fra å leve i pakt med
naturens ressurser og være
bærere av en muntlig tradisjon,
har indianerne blitt tvunget
til en tilværelse på
mindre landområder underlagt
mer av den moderne kulturs levesett.
I flere år har PYM bistand
støttet arbeidet med
å lage lærebøker
på Ava Guarani, Mbya og
Ache indianernes morsmål
for å hjelpe dem å
beholde sin egenart.
-
Det å ha lærebøker
på indianernes eget språk
er grunnleggende for å
ta vare på deres egenart,
skriver Bistandsnemnda (BN)
i deres presentasjon av prosjektet.
Kristian Larsen (til venstre
i bildet) fra BN var nylig
sammen med prosjektrådgivere
Eli Bjørnebråten
og Rudolf Leif Larsen på
besøk hos indianere i
Paraguay. De fikk besøke
lærebokprosjekter i koloniene
Fortuna, Paso Cadena, Kuetuvy,
Isla Hu og Agua´e.
Bjørnebråten
kan fortelle om et samfunn i
indianerkoloniene som i mange
år har vært oversett
og marginalisert. – Indianerne
har ikke tradisjon for den skriftlige
og materialistiske kulturen,
kan Bjørnebråten
fortelle. Analfabetismen har
vært høy, og den
muntlige tradisjonen har vært
dominerende.
Prosjektene
startet med at indianerne henvendte
seg til misjonærene om
sin bekymring om at den lange
tradisjonen og kulturen
|
 -
som de bar med seg ville gå
tapt. fortsetter Bjørnebråten.
Men igjennom arbeidet med nedtegning
av deres språk, historier
og tradisjoner kan vi være
med på å bevare
dette. I tillegg til bøkene
er det bygget minst 12 skoler
til sammen på de siste
årene.
Arbeidet med
lærebøkene foregår
i tre steg: Først gjøres
opptak av muntlige overleveringer,
historier og ytringer. Deretter
tas opptakene med til språkkyndige
lingvister, hvor materialet
gjennomarbeides og skrives ned.
Til slutt gjenstår den
pedagogiske tilretteleggingen.
Prosjektleder er Almidio Aquino
fra Paraguay og Rudolf Leif
Larsen er prosjektrådgiver.
Hva har prosjektet hatt
å si for kvaliteten på
undervisning hos indianerne?
- Det har gitt et bra grunnlag
for at indianerne har mulighet
til å lese på eget
språk, og skolene har
gitt lettere tilgang til utdanning
for indianerne. Nå behøver
ikke indianerne lengre å
reise bort for å få
skolegang. Det er fortsatt store
behov, og det har kommet ønsker
fra indianerne om å bygge
10 nye skoler.
Hvordan
blir det mottatt blant indianerne
å få lese og skrive
på sitt eget språk?
- Det er veldig bra mottatt.
Tilbakemeldinger fra alle hold
er positive, forelder og lærere.
Positive ringvirkninger skapes
og optimisme spres. Arbeidet
hjelper indianerne å bevare
sin egenart og historie. Prosjektene
er også lokalt forankret,
hvor indianerne selv eier arbeidet.
Hva har det hatt å
si for indianernes selvfølelse?
- Veldig mye. Å ha sin
historie skrevet ned og det
å ha et skriftspråk
gir indianerne tilbake sin egenart.
En indianer sa til oss at nå
kan vi endelig være stolte
av vår identitet som indianer.
|
