Artikkelen
gir en kort oversikt over arbeidet
til norsk pinsemisjon i Paraguay.
Historien er ført i pennen
av mangeårig misjonær
og skolemann Inge Bjørnevoll
(mai 2001). Paraguay er et av
de landene i Latin-Amerika hvor
pinsemenighetene har hatt flest
misjonærer.
1. Etableringsfasen
Norsk pinsemisjon
sendte ut sin første
representant til Paraguay i
1952. Det var Bergljot Nordmoen
fra Trysil. Da hun kom til landet
var der i alle fall nordamerikanske
og svenske pinsemisjonærer
i hovedstaden der de arbeidet
mellom ”paraguayerne” eller
mestisbefolkningen. Svenskene
hadde startet arbeid i 1939
med pionermisjonærene
Svendssons, men ingen av dem
arbeidet blant indianerne.[1] Bergljot kjente kall
til indianerne, og reiste nordover.
Hun bodde i byen Concepcion
og fikk oppleve at folk overgav
seg til Gud, men også
at motstanden var stor. Og da
politiet ikke kunne garantere
for hennes sikkerhet (sa de),
flyttet hun lenger mot grensa
til Brasil. I 1956 reiste så
Gunvor Lilly Johansen og Ruth
Kjellås ut, og disse
|
|
tre møttes
i grensebyen Pedro Juan Caballero
i 1957. Sammen tok de opp arbeid
i en annen grenseby, Bella Vista,
og så inne i Tranquerita
mellom Pai-tavytera-indianerne
75 kilometer inne i Paraguay.
Men problemer med jordeierne
m.m. gjorde at de måtte
gi opp dette arbeidet.
2. Den første
misjonsstasjonen startet i Paso
Cadena
I samarbeid med misjonen
til svenskene ble de så
tilrådd å starte
opp arbeid mellom chiripa- eller
ava-guarani-indianerne nær
Itakyry. Misjonær Nils
Ivan Kastberg som da var i Asuncion,
var selv med Bergljot for å
finne plassen Paso Cadena, og
i 1958 flyttet de tre søstrene
opp dit.[2]
Søstrene startet
sterkt. Første måneden
hadde de 30 møter, behandlet
mellom 70 og 80 syke og startet
skole med 12 elever.[3] Misjonær Frantz
Mangersnes kom over fra Brasil
for å hjelpe dem en tid.
Han fikk kjøpt inn en
gammel jeep så de kunne
besøke et større
område rundt misjonsstasjonen,
og han døpte de to første
(to paraguayere) i elven Acaray
12. juni 1959.
[Neste] |
